Konrad Sundlo: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: NK-artikkel
({{bm}})
m (Robot: Endrer mal: NK-artikkel)
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Konrad Sundlo|Konrad Bertram Holm Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya]]) var pressemann og oberst i [[Hæren]] og hadde flere stillinger utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i [[Narvik]] den [[9. april]] [[1940]] da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder [[9. april]] sittende ved ham.  
<onlyinclude>{{thumb|Avisklipp dom mot Konrad Sundlo.JPG|Utsnitt av oppslag om dommen mot Sundlo i ''Agderposten'' 6. oktober 1948.}}
'''[[Konrad Sundlo|Konrad Bertram Holm Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya (Asker)|Nesøya]] i [[Asker kommune|Asker]]) var pressemann og oberst i [[Hæren]] og hadde flere stillinger utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i [[Narvik]] den [[9. april]] [[1940]] da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder [[9. april]] sittende ved ham.  
</onlyinclude>
</onlyinclude>


Linje 11: Linje 12:
I [[1912]] begynte han å jobbe i avisa ''[[Nidaros (avis)|Nidaros]]'' i Trondheim. Ettermiddagsposten han hadde der var hans første avisjobb. Året etter reiste han så til [[Frankrike]], og prøvde der å komme inn i [[Fremmedlegionen]]. Ettersom avgjørelsen om opptak der stadig ble utsatt reiste han i [[1914]] hjem, og ble innsatt som sjef for underoffiserskolen i Trondheim.  
I [[1912]] begynte han å jobbe i avisa ''[[Nidaros (avis)|Nidaros]]'' i Trondheim. Ettermiddagsposten han hadde der var hans første avisjobb. Året etter reiste han så til [[Frankrike]], og prøvde der å komme inn i [[Fremmedlegionen]]. Ettersom avgjørelsen om opptak der stadig ble utsatt reiste han i [[1914]] hjem, og ble innsatt som sjef for underoffiserskolen i Trondheim.  


I [[1916]] sluttet han ved skolen, og fortsatte i sin jobb i ''Nidaros''. Han ble så ansatt i [[A/S Elektrokemisk]] i Oslo for å utføre oppdrag i Transkaukasus. Han reiste dit på nyåret [[1919]], og kom hjem nyttårsaften samme år. Også neste år reiste han til Kaukasus, og var der fra forsommeren til høsten [[1920]]. Han fulgte så opp med et besøk i Leningrad på oppdrag for [[Fridtjof Nansen]] i [[1921]].  
I [[1916]] sluttet han ved skolen, og fortsatte i sin jobb i ''Nidaros''. Han ble så ansatt i [[Elkem|A/S Elektrokemisk]] i Oslo for å utføre oppdrag i Transkaukasus. Han reiste dit på nyåret [[1919]], og kom hjem nyttårsaften samme år. Også neste år reiste han til Kaukasus, og var der fra forsommeren til høsten [[1920]]. Han fulgte så opp med et besøk i [[Petrograd]] på oppdrag for [[Fridtjof Nansen]] i [[1921]].  


Etter arbeidet i øst gikk han tilbake til avisverdenen. Han ble i [[1924]] sjefredaktør i ''[[Drammens Tidende]]''. I [[1937]] ble han redaktør for ''[[Møre Dagblad]]'' i [[Kristiansund]].  
Etter arbeidet i øst gikk han tilbake til avisverdenen. Han ble i [[1924]] sjefredaktør i ''[[Drammens Tidende]]''. I [[1937]] ble han redaktør for ''[[Møre Dagblad]]'' i [[Kristiansund]].  


Etter tre år i Kristiansund gikk Sundlo tilbake til sin militære karriere. I [[1930]] ble han major ved [[IR 16]] i [[Tromsø]].  
Etter tre år i Kristiansund gikk Sundlo tilbake til sin militære karriere. I [[1930]] ble han major ved [[IR 16]] i [[Tromsø]].


==NS-medlemskap og krigsårene==
==NS-medlemskap og krigsårene==
Linje 41: Linje 42:


==Rettsoppgjøret==
==Rettsoppgjøret==
Ved [[rettsoppgjøret]] ble Sundlo i Høyesterett fradømt stillingen som oberst og dømt til livsvarig tvangsarbeid. Grunnlaget for tiltalen var:
Ved [[rettsoppgjøret]] ble Sundlo i Høyesterett fradømt stillingen som oberst og dømt til livsvarig [[tvangsarbeid]]. Grunnlaget for tiltalen var:
*Tiltalte opprettholdt fra 9. april 1940 til krigens slutt medlemskap i NS.
*Tiltalte opprettholdt fra 9. april 1940 til krigens slutt medlemskap i NS.
*Tiltalte innehadde i okkupasjonstiden mange tillitsverv i partiet og stillinger, som var partibetont, eller oppnådd gjennom partiet eller dets ledere.
*Tiltalte innehadde i okkupasjonstiden mange tillitsverv i partiet og stillinger, som var partibetont, eller oppnådd gjennom partiet eller dets ledere.
*Tiltalte drev gjennom hele okkupasjonstiden en utstrakt og intens propaganda i skrift og tale for det nasjonalsosialistiske Tyskland og for Quisling og for NS.
*Tiltalte drev gjennom hele okkupasjonstiden en utstrakt og intens propaganda i skrift og tale for det nasjonalsosialistiske Tyskland og for Quisling og for NS.
*Tiltalte gikk under okkupasjonen aktivt inn for at den norske ungdommen skulle tvagsmobiliseres til væpnet innsats på tysk side.
*Tiltalte gikk under okkupasjonen aktivt inn for at den norske ungdommen skulle tvangsmobiliseres til væpnet innsats på tysk side.
*Tiltalte har gjort seg skyldig i angiveri og oppfordring til angiveri.
*Tiltalte har gjort seg skyldig i angiveri og oppfordring til angiveri.
*I juli 1944 innkalte han under trussel om straff Håkon Sæthe med flere til legeundersøkelse for tjeneste i «Førergarden».
*I juli 1944 innkalte han under trussel om straff Håkon Sæthe med flere til legeundersøkelse for tjeneste i «Førergarden».
Linje 66: Linje 67:
* {{Tamelander/Zetterling 2001}}
* {{Tamelander/Zetterling 2001}}
* {{SFF-artikkel|http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/2391484.html|Konrad Sundlo}}
* {{SFF-artikkel|http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/2391484.html|Konrad Sundlo}}
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s9.html#sundlo-konrad|Sundlo, Konrad}}
* {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s9.html#sundlo-konrad|Sundlo, Konrad}}
* {{WP-lenke|Konrad Sundlo|nb}}
* {{WP-lenke|Konrad Sundlo|nb}}
* Høyesteretts dom 1948-10-05. Rt. 1948, Sak 854
* Høyesteretts dom 1948-10-05. Rt. 1948, Sak 854
Linje 77: Linje 78:
{{DEFAULTSORT:Sundlo, Konrad}}
{{DEFAULTSORT:Sundlo, Konrad}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Narvik kommune]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
Linje 85: Linje 84:
[[Kategori:Hirden]]
[[Kategori:Hirden]]
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Narvik kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Dødsfall i 1965]]
[[Kategori:Dødsfall i 1965]]
{{f1}}
{{f1}}
{{bm}}
{{bm}}