Konrad Sundlo: Forskjell mellom sideversjoner

Korrigeringer
(Rettelser i hht Høyesterettsdommen.)
(Korrigeringer)
Linje 45: Linje 45:
*Tiltalte har gjennom hele okkupasjonstiden fraternisert med fienden i skrift, tale og selskapelig omgang på en sådan måte at det var egnet til å svekke norsk motstand og stridsevne.
*Tiltalte har gjennom hele okkupasjonstiden fraternisert med fienden i skrift, tale og selskapelig omgang på en sådan måte at det var egnet til å svekke norsk motstand og stridsevne.


Etter å ha blitt dømt i herredsretten, ble han i Høyesterett frikjent for «uaktsom forsømmelse av tjenesteplikter» i forbindelse med sine handlinger 9. april. Bakgrunnen for denne tiltalen var at [[Vidkun Quisling]] høsten [[1939]] hadde vist [[Adolf Hitler]] et brev der Sundlo skal ha skrevet at et tysk angrep på Narvik ville bli møtt fredelig. Brevet skal senere ha dukket opp i planleggingen av angrepet på Norge. Det var ikke mulig å bevise at han virkelig hadde skrevet et slikt brev, og Sundlo selv nektet for det. Videre vitnet offiserskolleger om at han ikke hadde hatt andre muligheter enn å overgi seg. Det han oftest huskes for, overgivelsen i Narvik, var et av de minst alvorlige punktene i tiltalen.
Etter å ha blitt dømt i lagmannsretten, ble han i Høyesterett frikjent for «uaktsom forsømmelse av tjenesteplikter» i forbindelse med sine handlinger 9. april. Bakgrunnen for denne tiltalen var at [[Vidkun Quisling]] høsten [[1939]] hadde vist [[Adolf Hitler]] et brev der Sundlo skal ha skrevet at et tysk angrep på Narvik ville bli møtt fredelig. Brevet skal senere ha dukket opp i planleggingen av angrepet på Norge. Det var ikke mulig å bevise at han virkelig hadde skrevet et slikt brev, og Sundlo selv nektet for det. Videre vitnet offiserskolleger om at han ikke hadde hatt andre muligheter enn å overgi seg. Det han oftest huskes for, overgivelsen i Narvik, var et av de minst alvorlige punktene i tiltalen.


Tre av dommerne gikk allikevel inn for [[dødsstraff]]. At noen ønsket en så streng reaksjon, og at han fikk livsvarig fengsel, til tross for at man hadde fastslått at det dreide seg om uaktsomhet må henge sammen med hans rykte etter Fleischers omtale av ham i 1940, samt at man så meget alvorlig på vervingen til Waffen-SS.  
I lagmannsretten stemte fire av sju dommerne for [[dødsstraff]]. I Høyesterrett var det tre av ni dommere som stemte for dødsstraff.  


Høyesterett omgjorde senere dommen for uaktsomhet 9. april, og frikjente ham helt på dette punktet.


I [[1952]] ble Sundlo benådet.
I [[1952]] ble Sundlo benådet.
Skribenter
15 705

redigeringer