Konventikkelplakaten: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Konventikkelplakaten''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av Chrisian VI den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møt...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Konventikkelplakaten]]''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av [[Chrisian VI]] den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møter. Navnet kommer av at [[konventikkel]] var et vanlig navn på slike private, religiøse møter blant [[pietisme|pietister]]. Forbudet var i kraft fram til 1842.
'''[[Konventikkelplakaten]]''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av [[Christian VI]] den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møter. Navnet kommer av at [[konventikkel]] var et vanlig navn på slike private, religiøse møter blant [[pietisme|pietister]]. Forbudet var i kraft fram til 1842.


Bakgrunnen for konventikkelplakaten er at lekmannsbevegelsen ble sett som en trussel mot enheten i statskirken. Forbudet ble primært innført på grunn av radikale pietisters aktivitet i Danmark, men den ble fjort gjeldende for hele [[Danmark-Norge|dobbeltmonarkiet]]. Først på slutten av 1700-tallet ble det noe mer utbredt pietistisk virksomhet i Norge. [[Hans Nielsen Hauge]] markerte seg som en kraftfull motstander av konventikkelplakaten, og det var nettopp den som ga hjemmel for å arrestere ham.  
Bakgrunnen for konventikkelplakaten er at lekmannsbevegelsen ble sett som en trussel mot enheten i statskirken. Forbudet ble primært innført på grunn av radikale pietisters aktivitet i Danmark, men den ble fjort gjeldende for hele [[Danmark-Norge|dobbeltmonarkiet]]. Først på slutten av 1700-tallet ble det noe mer utbredt pietistisk virksomhet i Norge. [[Hans Nielsen Hauge]] markerte seg som en kraftfull motstander av konventikkelplakaten, og det var nettopp den som ga hjemmel for å arrestere ham.