lokalhistoriewiki.no

Korleis skrive bygdebok?: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Korleis skrive bygdebok? (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. aug. 2013 kl. 11:21

6 393 byte fjernet ,  29. aug. 2013
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 130: Linje 130:
:::*Kartmateriale.
:::*Kartmateriale.
:::*Andre registreringar og samlingar (stadnamn, tradisjonsmateriale m.m.)
:::*Andre registreringar og samlingar (stadnamn, tradisjonsmateriale m.m.)
::B. Innsamlingsstrategi. Forslag til kopiering, registrering og innsamling, med særleg vekt på slikt som kan gjerast uavhengig av forfattar. (Jf. punktet om dugnadsoppgåver.)


4. Tekniske hjelpemiddel. IT-verktøy. Skanner. Fotoutsyr. Leseapparat. Opptaksutsyr for intervju.


Desse oppslaga på lokalhistorie.no kan vere til nytte i dette arbeidet: ◾Oversyn over kulturvernsektoren
5. lllustrasjonsplan.
◾NLI si rettleiande kjeldeliste
::*Utgreiing om kva typar kart, skisser, diagram, og andre "tekniske" illustrasjonar som trengst, og korleis slikt kan skaffast til vegar.  
◾NLI sitt oversyn over institusjonar og nettstader til hjelp for lokalhistorikarar
::*Vurdering av behovet for illustrasjonsteikningar elles og ny fotografering (jf. fotosamlingar under kjeldeplanen ovanfor). NB! Det faktiske utvalet av illustrasjonar må kome undervegs i sjølve bygdebokarbeidet, evt. under leiing av ein biletredaktør.
◦B. Innsamlingsstrategi.
Forslag til kopiering, registrering og innsamling, med særleg vekt på slikt som kan gjerast uavhengig av forfattar. (Jf. punktet om dugnadsoppgåver.)
1.Tekniske hjelpemiddel. IT-verktøy
Behovet for datamaskinelt utstyr (PC, skanner...), leseapparat (for mikrofilm og -kort), opptaksutstyr til intervjuing m.m. bør vurderast. Særleg med omsyn til gards- og slektshistorie bør forprosjektet tilrå val av programvare for elektronisk databehandling.
4.lllustrasjonsplan.
◦Utgreiing om kva typar kart, skisser, diagram, og andre "tekniske" illustrasjonar som trengst, og korleis slikt kan skaffast til vegar.  
◦Vurdering av behovet for illustrasjonsteikningar elles og ny fotografering (jf. fotosamlingar under kjeldeplanen ovanfor).  
NB! Det faktiske utvalet av illustrasjonar må kome undervegs i sjølve bygdebokarbeidet, evt. under leiing av ein biletredaktør.
 
5.Forfattar og medhjelparar.
Forprosjektet bør uttale seg om ønskelege kvalifikasjonar hjå forfattar(ar) til dei einskilde delar av verket, og om behovet for medhjelparar og faglege konsulenttenester.
6.Finansieringsplan og budsjett.
Forprosjektet må utarbeide ein mest mogleg realistisk finansieringsplan (offentlege fullfinansiering? sponsorar?...) og setje opp budsjettforslag.
7.Framdriftsplan og prosjektorganisering. ◦Stipulere samla tidsbruk for prosjektet og setje opp ein plan med delmål undervegs.
◦Fastsetje arbeidsfordeling og ansvarsforhold mellom boknemnd, forfattar(ar), redaktør, biletredaktør.
◦Fastsetje rapporteringsrutinar.  


6. Forfattar og medhjelparar.
::Forprosjektet bør uttale seg om ønskelege kvalifikasjonar hjå forfattar(ar) til dei einskilde delar av verket, og om behovet for medhjelparar og faglege konsulenttenester.


8.Marknadsføring.
7. Finansieringsplan og budsjett.
::Forprosjektet må utarbeide ein mest mogleg realistisk finansieringsplan (offentlege fullfinansiering? sponsorar?...) og setje opp budsjettforslag.  


Framlegg til distribusjons- og salsstrategi.
8.Framdriftsplan og prosjektorganisering. ◦Stipulere samla tidsbruk for prosjektet og setje opp ein plan med delmål undervegs.
::*Fastsetje arbeidsfordeling og ansvarsforhold mellom boknemnd, forfattar(ar), redaktør, biletredaktør.
::*Fastsetje rapporteringsrutinar.  


Om forprosjekt spesielt for gards- og slektshistorie, viser vi til Arnfinn Kjellands forprosjektrapportar (pdf) for Busetnadssoga for Stryn (2004) og ajourføring av Herøyboka (2006), samt kommentarar til og kalkyler over dei viktigaste arbeidsoperasjonane i samband med Busetnadssoga for Haram (2006) og Busetnadssoga for Stryn (2007). Sjå også Kjellands artikkel Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie? (2001).


9.Marknadsføring. Framlegg til distribusjons- og salsstrategi.


Kven skal sitje i boknemnda og kva oppgåver har ho? [ opp ]
Les vidare om [[Metode:Forprosjekter til by- og bygdebøker|forprosjekt]].


Boknemnda skal fungere som ei effektiv planleggings- og styringsgruppe for prosjektet. Da bør ho ikkje vere for stor. Kanskje kan det greie seg med 4-5 personar.
==== Kven skal sitje i boknemnda og kva oppgåver har ho? ====
Boknemnda skal fungere som ei effektiv planleggings- og styringsgruppe for prosjektet. Da bør ho ikkje vere for stor. Kanskje kan det greie seg med 4-5 personar.


Dei som sit i bygdeboknemnda bør til saman dekke iallfall følgjande meir eller mindre obligatoriske kvalifikasjonar og eigenskapar:
Dei som sit i bygdeboknemnda bør til saman dekke iallfall følgjande meir eller mindre obligatoriske kvalifikasjonar og eigenskapar:
1.(For kommunale prosjekt:): Politisk/administrativt ansvar, dvs. ein kommunal representant, t.d. frå kulturetaten.
#For kommunale prosjekt:): Politisk/administrativt ansvar, dvs. ein kommunal representant, t.d. frå kulturetaten.
2.Kompetanse på økonomistyring og prosjektleiing.
#Kompetanse på økonomistyring og prosjektleiing.
3.Lokalkunnskap og god kontakt med historielag og andre interesserte lokale miljø.
#Lokalkunnskap og god kontakt med historielag og andre interesserte lokale miljø.
4.(Lokal)historisk fagkunnskap.
#Lokal)historisk fagkunnskap.
5.Innsikt i formidling, derunder språk og framstillingsform.
#Innsikt i formidling, derunder språk og framstillingsform.
6.Innsikt i bokproduksjon
#Innsikt i bokproduksjon


Dei tre første punkta er nærast å sjå som ufråvikelege krav. Punkt 4-6 er sterkt ønskjelege, men den kompetansen kan ofte med gode resultat skaffast som konsulenthjelp utanfrå: NLI, norsklærarar, journalistar, faghistorikarar ved universitet og høgskolar, grafiske verksemder osv.  
Dei tre første punkta er nærast å sjå som ufråvikelege krav. Punkt 4-6 er sterkt ønskjelege, men den kompetansen kan ofte med gode resultat skaffast som konsulenthjelp utanfrå: NLI, norsklærarar, journalistar, faghistorikarar ved universitet og høgskolar, grafiske verksemder osv.  
Linje 179: Linje 170:


Kva skal så boknemnda konkret ha til oppgåver? Det vil vere noko avhengig av kor vidt det føreligg forprosjekt, og kva som er avklara i og med det. NLI har utforma eit forslag til instruks, som innber at boknemnda får ansvaret for ein del planleggingsoppgåver som elles kan inngå i forprosjektet:
Kva skal så boknemnda konkret ha til oppgåver? Det vil vere noko avhengig av kor vidt det føreligg forprosjekt, og kva som er avklara i og med det. NLI har utforma eit forslag til instruks, som innber at boknemnda får ansvaret for ein del planleggingsoppgåver som elles kan inngå i forprosjektet:
''
Instruks for bygdeboknemnd''
#Boknemnda skal utarbeide faglig og økonomisk plan for bokverket, inkludert framdriftsplan.
#I samarbeid med kulturetaten i kommunen skal nemnda forestå utlysning av forfatteroppdraget og skal avgi innstilling om søkerne.
#Nemnda skal i samråd med kulturetaten og i dialog med den forfatteren man vil engasjere utarbeide skriftlig kontrakt for oppdraget.
#Nemnda skal holde kontakt med forfatteren gjennom regelmessige møter, skal bistå ham/henne i arbeidet på de måter man blir enige om, lese alle manuskripter som legges fram og avgi uttalelser om dem, eventuelt utpeke også andre konsulenter.
#Nemnda skal årlig - innen en viss dato, tilpasset budsjettrutinene i kommunen - legge fram for kommunen regnskap og arbeidsrapport, sammen med budsjettforslag og arbeidsplan for neste budsjettperiode.
#Nemnda skal administrere kontakten med trykkeri, ha det endelige ansvaret fra oppdragssiden for bokutforming og trykningsspesifikasjoner, og skal fastsette opplaget.
#Nemnda skal planlegge og gjennomføre et adekvat markedsførings- og salgsopplegg for boka eller bokverket.
#Nemnda har ansvaret for at kildemateriale som er anskaffet for bygdebokprosjektets regning blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for lokale brukere når bygdebokarbeidet er fullført.


==== Kor lang tid tek det å skrive bygdebok? ====


Instruks for bygdeboknemnd
''Gards- og slektshistorie''
1.Boknemnda skal utarbeide faglig og økonomisk plan for bokverket, inkludert framdriftsplan.
2.I samarbeid med kulturetaten i kommunen skal nemnda forestå utlysning av forfatteroppdraget og skal avgi innstilling om søkerne.
3.Nemnda skal i samråd med kulturetaten og i dialog med den forfatteren man vil engasjere utarbeide skriftlig kontrakt for oppdraget.
4.Nemnda skal holde kontakt med forfatteren gjennom regelmessige møter, skal bistå ham/henne i arbeidet på de måter man blir enige om, lese alle manuskripter som legges fram og avgi uttalelser om dem, eventuelt utpeke også andre konsulenter.
5.Nemnda skal årlig - innen en viss dato, tilpasset budsjettrutinene i kommunen - legge fram for kommunen regnskap og arbeidsrapport, sammen med budsjettforslag og arbeidsplan for neste budsjettperiode.
6.Nemnda skal administrere kontakten med trykkeri, ha det endelige ansvaret fra oppdragssiden for bokutforming og trykningsspesifikasjoner, og skal fastsette opplaget.
7.Nemnda skal planlegge og gjennomføre et adekvat markedsførings- og salgsopplegg for boka eller bokverket.
8.Nemnda har ansvaret for at kildemateriale som er anskaffet for bygdebokprosjektets regning blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for lokale brukere når bygdebokarbeidet er fullført.


For bygdeboknemnder heilt i startfasen har NLI brukt ein tommelfingerregel på tre år pr. band. Det har da samstundes vore understreka at ein alltid må rekne med monaleg lengre tidsbruk på det første (evt. det einaste) bandet. Ein må nemleg gjere mykje av kjeldearbeidet (t.d. registrering av kyrkjebøkene) på ein gong for heile bygda. Det gjeld mellom anna for å få med dei mange nødvendige krysstilvisingane til heimar og personar som først kjem med i seinare band. Der bygdebokverket består av fire-fem eller enda fleire band, vil gjennomsnittstida til vanleg liggje under tre år, så sant arbeidet er profesjonelt og rasjonelt gjennomført.
 
Kor lang tid tek det å skrive bygdebok? [ opp ]
 
 
Gards- og slektshistorie
For bygdeboknemnder heilt i startfasen har NLI brukt ein tommelfingerregel på tre år pr. band. Det har da samstundes vore understreka at ein alltid må rekne med monaleg lengre tidsbruk på det første (evt. det einaste) bandet. Ein må nemleg gjere mykje av kjeldearbeidet (t.d. registrering av kyrkjebøkene) på ein gong for heile bygda. Det gjeld mellom anna for å få med dei mange nødvendige krysstilvisingane til heimar og personar som først kjem med i seinare band. Der bygdebokverket består av fire-fem eller enda fleire band, vil gjennomsnittstida til vanleg liggje under tre år, så sant arbeidet er profesjonelt og rasjonelt gjennomført.


NB! Tommelfingerregelen kan sjølvsagt ikkje nyttast i staden for ein nøye gjennomtenkt framdriftsplan i eit forprosjekt el.l.
NB! Tommelfingerregelen kan sjølvsagt ikkje nyttast i staden for ein nøye gjennomtenkt framdriftsplan i eit forprosjekt el.l.


Av faktorar som spelar inn, og som gjer allmenngyldig tidsnormering av gards- og slektshistorie temmeleg uråd, kan nemnast:
Av faktorar som spelar inn, og som gjer allmenngyldig tidsnormering av gards- og slektshistorie temmeleg uråd, kan nemnast:
•Ambisjonsnivået hjå forfattar og oppdragsgjevar.
*Ambisjonsnivået hjå forfattar og oppdragsgjevar.
- Det kan lagast korte framstillingar med "tørre" data for personar og heimar ut frå dei mest sentrale kjeldeseriane, og det kan lagast breie kulturhistoriske framstillingar av kvar grend, gard og heim og forteljast om livslaupet for eit stort tal personar ut frå eit kjeldetilfang som er praktisk tala utømmeleg.
*Det kan lagast korte framstillingar med "tørre" data for personar og heimar ut frå dei mest sentrale kjeldeseriane, og det kan lagast breie kulturhistoriske framstillingar av kvar grend, gard og heim og forteljast om livslaupet for eit stort tal personar ut frå eit kjeldetilfang som er praktisk tala utømmeleg.
- I praksis vil det ha mykje å seie om ein skal føre data for heimar og personar fram til dags dato eller om ein vel å setje stopp ein generasjon eller lengre attende (sjå drøfting av dette).
*I praksis vil det ha mykje å seie om ein skal føre data for heimar og personar fram til dags dato eller om ein vel å setje stopp ein generasjon eller lengre attende (sjå drøfting av dette).
- Eit anna avgjerande punkt er kor vidt ein har ambisjonar om å følgje familiar frå bygda også etter utflytting, t.d. etter emigrasjon.
*Eit anna avgjerande punkt er kor vidt ein har ambisjonar om å følgje familiar frå bygda også etter utflytting, t.d. etter emigrasjon.
*Talet på heimar som skal omtalast under kvar gard (bruksdelingskvotient) og dermed kor mange familiar som skal rekonstruerast, gitt at ambisjonsnivået er fastlagt.
*Kjeldesituasjonen, derunder:
::*Kor fullstendige og lett tilgjengelege er dei vanlegaste kjeldeseriane?
::*Kor mykje forarbeid er gjort med innsamling og bearbeiding, og kor brukbart er det?
::*Kva kan ein vente seg av meir eller mindre kvalifisert dugnadsinnsats undervegs?
*Bruk av IT-verktøy til kjelderegistrering og til lenking og kopling av personar og heimar gjer arbeidet meir rasjonelt, sikrare og snøggare. Men det skruvar samstundes opp forventningane og utvegane til fullstendig registrering, slik at den faktiske tida som går med, ikkje alltid treng bli mindre.
*Kvalifikasjonar, dugleik og arbeidsmåtar hjå forfattar og medarbeidarar.


•Talet på heimar som skal omtalast under kvar gard (bruksdelingskvotient) og dermed kor mange familiar som skal rekonstruerast, gitt at ambisjonsnivået er fastlagt.
=== Forfattarar og medhjelparar ===


•Kjeldesituasjonen, derunder:
==== Kven skal vere forfattar, og kva er rimeleg løn? ====
- Kor fullstendige og lett tilgjengelege er dei vanlegaste kjeldeseriane?
- Kor mykje forarbeid er gjort med innsamling og bearbeiding, og kor brukbart er det?
- Kva kan ein vente seg av meir eller mindre kvalifisert dugnadsinnsats undervegs?
 
•Bruk av elektronisk dataverktøy til kjelderegistrering og til lenking og kopling av personar og heimar gjer arbeidet meir rasjonelt, sikrare og snøggare. Men det skruvar samstundes opp forventningane og utvegane til fullstendig registrering, slik at den faktiske tida som går med, ikkje alltid treng bli mindre.
 
•Kvalifikasjonar, dugleik og arbeidsmåtar hjå forfattar og medarbeidarar.
 
I tabellen nedanfor viser vi nokre døme på gards- og slektshistoriske verk der tidsbruk og omfang framgår. Dei er utgjevne i løpet av dei siste 15-20 åra, og inneheld alle både fagleg god gardshistorie og tilnærma fullstendig rekonstruksjon av familiane fram til utgjevartidspunktet. NLI reknar alle dei nemnde verka som svært gode og profesjonelt utførte. Dei viser likevel monalege variasjonar i tidsbruk rekna pr. band og pr. gard. For ordens skuld understrekar vi at det ikkje i noko av desse tilfella er grunn til å tru at tidsbruken er influert av mangelfulle kvalifikasjonar hjå forfattarane eller av andre "illegitime" forseinkingsfaktorar.
 
Verk Band Gardar
Årsverk
i alt
År pr. band
Månads-
verk pr. gard
Sider pr. gard
Valle, Aust-Agder
6
 
51
 
8
 
1,3
 
1,8
 
70
 
Bjerkreim, Rogaland
3
 
80
 
9
 
3
 
1,2
 
30
 
Naustdal, Sogn og Fjordane
2
 
92
 
6
 
3
 
0,8
 
19
 
Oppdal, Sør-Trøndelag
1
 
50
 
5
 
5
 
1,2
 
10
 
 
 
Ser ein nærare etter, tener døma i tabellen til å stadfeste at tommelfingerregelen 3 år pr. band har noko for seg. Det bør da tilføyast at forfattaren for Valle brukte seks år før første bandet kom ut. Det låge talet pr. band skuldast dels "stordriftsfordelar" ved at at stoffet er fordelt på mange band. Mykje av kjeldearbeidet var allereie gjort da siste bandet vart skrive. Ei anna forklaring er at talet på gardar og familierekonstruksjonar er etter måten lågt. Ein ser for seg at talet for årsverk pr. band i Oppdal, der det er planlagt 10 band gards- og slektshistorie, vil liggje monaleg lågare enn fem år når arbeidet er fullført.
 
 
 
Korleis ser eit bygdebokbudsjett ut? [ opp ]
 
Nedanståande stiliserte budsjettforslag kan tene til å synleggjere utgiftspostar og moglege (vanlege) inntektskjelder for eit bygdebokprosjekt.
 
Summane er sjølvsagt omtrentlege, men ikkje vilkårlege. Eit faktisk bygdebokprosjekt må i motsetnad til vårt stiliserte m.a. ta omsyn til rentetap som følgje av tidsforskjellen på investeringar/utbetalingar og (sals)inntekter. (Det må som kjent utbetalast lønn og andre utgifter i fleire år før boka kjem i sal, og det kan gå svært mange år før siste eksemplar av opplaget er selt.) Vi har heller ikkje teke omsyn til momsføresegnene.
 
Inntektspostane vil sjølvsagt vere avhengig av måten organiseringa av prosjektet er gjort på.
 
Eksempelet gjeld eitt band (uspesifisert sjanger) i eit opplag på 3000 og med forfattarkontrakt på tre år.
 
UTGIFTER 
Lønn og honorar 
 
3 forfattarårsverk à 350.000 (ekskl. sosiale utg.)
1.050.000
Biletredaktør, assistenthjelp, fagleg konsulenthjelp (30.000 pr. år)  90.000
Register, manusvask, kontroll, korrektur (1 månadsverk) 30.000
Sosiale utgifter (20% av samla lønn og honorar) 234.000
Utstyr og drift 
PC, programvare, opplæring 50.000
Leseapparat (mikrofilm) og opptaksutstyr (lyd og bilete) 30.000
Kontorhald (kontorleige, tlf., porto, forbruksmateriell) 50.000 pr. årsverk 150.000
Andre adm.utg. (møte og reiser for nemnd, prosjektleiing etc.) 10.000 pr. årsverk 30.000
Fagleg oppdatering for forfattar (kurs, seminar, litteratur) kr. 10.000 pr. årsverk 30.000
Arkiv- og museumsbesøk - reiser og opphald (3 veker pr. årsverk à 6000 + reise. Behovet og kostnader vil vere sterkt varierande) 54.000+
Kjeldekopiering (behovet vil vere sterkt varierande) 20.000
Innkjøp av fotos, utarbeiding av kart o.a. illustrasjonar  50.000
Bokproduksjon og marknadsføring 
Formgjeving, biletbehandling, trykking, innbinding. Opplag 3000. 375.000
Marknadsføring 30.000
Sum utgifter 2.223.000
 
INNTEKTER
Offentlege direkte tilskot ?
Fondsavkastning ?
Sponsorinntekter ?
Salsinntekter, 2000 eks. à kr. 500,- 1.000.000
Sum 2.223.000
 
 
OPPHAVSRETT OG UTGJEVARANSVAR [ opp ]
 
 
Kva ligg i avleveringsplikta til Nasjonalbiblioteket? [ opp ]
 
Utgjevar skal sende fem eksemplar av boka, og trykkeriet to eksemplar, til Nasjonalbiblioteket, i medhald av pliktavleveringslova. På Nasjonalbiblioteket sin nettstad finn du nærare opplysningar om pliktavleveringa (kvar eksemplara skal sendast osv.)
 
 
Kva er ISBN-nummer og kva opplysningar skal elles med på tittel- og kolofonside? [ opp ]
 
ISBN (International Standard Book Numbering) er eit system som gjev ein kort og presis identifikasjon av ei bok og andre enkeltpublikasjonar. Utgjevaren får tildelt ISBN-nummer ved å vende seg til ISBN-kontoret i Noreg, ved Nasjonalbiblioteket avd. Oslo. På nettstaden deira finn du alle nødvendige opplysningar, søknadsskjema m.m.
 
Eit liknande system finst for identifisering av periodika, derunder årbøker: ISSN (International Standard Serial Numbering). Også det norske ISSN-kontoret er tilknytta Nasjonalbiblioteket.
 
 
FORFATTAR(AR) OG MEDHJELPARAR [ opp ]
 
 
Kven skal vere forfattar, og kva er rimeleg løn? [ opp ]
 
 
> Amatør eller profesjonell?
> "Innfødd" eller "utanforståande" forfattar?
> Faglege og formidlingsmessige kvalifikasjonskrav
> Krav til utdanning
> Lønnsnivå


Amatør eller profesjonell?
Amatør eller profesjonell?
Dersom gards- og slektshistoria eller den generelle by- eller bygdehistoria skal skrivast ved hjelp av forfattar(ar) på ordinære løns- og arbeidsvilkår, er det ikkje tilrådeleg å overlate arbeidet til nokon som ikkje kan dokumentere kompetanse på historiefagleg og formidlingsmessig profesjonelt nivå.
:Dersom gards- og slektshistoria eller den generelle by- eller bygdehistoria skal skrivast ved hjelp av forfattar(ar) på ordinære løns- og arbeidsvilkår, er det ikkje tilrådeleg å overlate arbeidet til nokon som ikkje kan dokumentere kompetanse på historiefagleg og formidlingsmessig profesjonelt nivå.


Det kan stille seg annleis med bøker (t.d. artikkelsamlingar) der sjølve føremålet er at forfattaren/forfattarane skal bidra ut frå sine eigne spesielle (ikkje-historiefaglege) føresetnader. Det kan vere ein pensjonert skulesjef som skriv om si tid i stillinga, ein god forteljar som gjengir tradisjonsmateriale frå staden, ein journalist som lagar intervju med eller reportasjar og artiklar om folk som har levd og verka i byen eller bygda, eller det kan vere folk som sjølve skriv ned sine minne og livsskildringar osv. osv. Dette kan bli særs leseverdig og verdifullt stoff, og vil også kunne fange stor interesse hjå publikum.
:Det kan stille seg annleis med bøker (t.d. artikkelsamlingar) der sjølve føremålet er at forfattaren/forfattarane skal bidra ut frå sine eigne spesielle (ikkje-historiefaglege) føresetnader. Det kan vere ein pensjonert skulesjef som skriv om si tid i stillinga, ein god forteljar som gjengir tradisjonsmateriale frå staden, ein journalist som lagar intervju med eller reportasjar og artiklar om folk som har levd og verka i byen eller bygda, eller det kan vere folk som sjølve skriv ned sine minne og livsskildringar osv. osv. Dette kan bli særs leseverdig og verdifullt stoff, og vil også kunne fange stor interesse hjå publikum.


Men skulesjefkompetanse, forteljarevne og store kunnskapar på ulike spesialfelt gjev ikkje i seg sjølv kompetanse til å skrive historie, om ein erkjenner at dette stiller visse fagspesifikke krav til kunnskap, innsikt og ferdigheiter.
:Men skulesjefkompetanse, forteljarevne og store kunnskapar på ulike spesialfelt gjev ikkje i seg sjølv kompetanse til å skrive historie, om ein erkjenner at dette stiller visse fagspesifikke krav til kunnskap, innsikt og ferdigheiter.


"Innfødd" eller "utanforståande" forfattar?
"Innfødd" eller "utanforståande" forfattar?
Førehandskjennskap til byen, bygda og lokalbefolkninga kan vere arbeidssparande og har mange andre praktiske føremonar. Det kan også føre med seg særlege innsikter (til dømes av mentalitetshistorisk art) som ein utanforståande berre vanskeleg kan få del i.  
:Førehandskjennskap til byen, bygda og lokalbefolkninga kan vere arbeidssparande og har mange andre praktiske føremonar. Det kan også føre med seg særlege innsikter (til dømes av mentalitetshistorisk art) som ein utanforståande berre vanskeleg kan få del i.  


Slik lokalkunnskap bør likevel neppe rangerast føre dei faglege og formidlingsmessige kvalifikasjonane. Ein fagleg kvalifisert forfattar vil etter måten raskt kunne tileigne seg den nødvendige lokalkunnskapen og for øvrig trekkje vekslar på bygdeboknemnda og andre lokale krefter i så måte. Eit blikk utanfrå vil også kunne tenkjast å ha særlege kvalitetar som kan stillast på linje med, men altså vere kvalitativt annleis enn den innføddes innsikt innanfrå.  
:Slik lokalkunnskap bør likevel neppe rangerast føre dei faglege og formidlingsmessige kvalifikasjonane. Ein fagleg kvalifisert forfattar vil etter måten raskt kunne tileigne seg den nødvendige lokalkunnskapen og for øvrig trekkje vekslar på bygdeboknemnda og andre lokale krefter i så måte. Eit blikk utanfrå vil også kunne tenkjast å ha særlege kvalitetar som kan stillast på linje med, men altså vere kvalitativt annleis enn den innføddes innsikt innanfrå. Evna til å tileigne seg den lokalkunnskapen og lokalkjensla ein ikkje måtte ha på førehand, er i alle høve ein del av kvalifikasjonskravet til ein god bygdebokforfattar.
 
Evna til å tileigne seg den lokalkunnskapen og lokalkjensla ein ikkje måtte ha på førehand, er i alle høve ein del av kvalifikasjonskravet til ein god bygdebokforfattar.


Faglege og formidlingsmessige kvalifikasjonskrav  
Faglege og formidlingsmessige kvalifikasjonskrav  
Ulike sjangrar og ulike historiske epokar stiller ulike krav til forfattaren. Men både gards- og slektshistorie, generell bygde- by- og regionshistorie og kvalifisert sektorhistorie er i alle tilfelle fagleg og framstillingsmessig kompliserte føretak som krev svært mangfelte kvalifikasjonar. Kanskje meir enn innan dei fleste andre historiske spesialdisiplinar krevst også tverrfaglege tilnærmingar til stoffet (med eit mogleg atterhald for sektorhistorie). For alle sjangrar gjeld generelt følgjande krav til utøvarane:  
:Ulike sjangrar og ulike historiske epokar stiller ulike krav til forfattaren. Men både gards- og slektshistorie, generell bygde- by- og regionshistorie og kvalifisert sektorhistorie er i alle tilfelle fagleg og framstillingsmessig kompliserte føretak som krev svært mangfelte kvalifikasjonar. Kanskje meir enn innan dei fleste andre historiske spesialdisiplinar krevst også tverrfaglege tilnærmingar til stoffet (med eit mogleg atterhald for sektorhistorie). For alle sjangrar gjeld generelt følgjande krav til utøvarane:  
•Historiefagleg kompetanse, som m.a. inneber: ◦Historisk realkunnskap innan det saksfeltet eller den historiske perioden som skal omhandlast, på førehand og ut over den kunnskapsproduksjonen som skal bli resultat av det aktuelle lokalhistoriske prosjektet. Dette er ein føresetnad m.a. for å kunne fokusere på relevante og interessevekkjande tema og problemstillingar.
::*Historiefagleg kompetanse, som m.a. inneber: ◦Historisk realkunnskap innan det saksfeltet eller den historiske perioden som skal omhandlast, på førehand og ut over den kunnskapsproduksjonen som skal bli resultat av det aktuelle lokalhistoriske prosjektet. Dette er ein føresetnad m.a. for å kunne fokusere på relevante og interessevekkjande tema og problemstillingar.
◦Til det siste, og som nødvendig grunnlag for heile forskingsprosessen, krevst sakkunne innan historisk teori og metode.
::*Til det siste, og som nødvendig grunnlag for heile forskingsprosessen, krevst sakkunne innan historisk teori og metode.
◦ Ein viktig del av den historiske metodelæra er kjeldekunnskapen. Det omfattar blant mykje anna finneteknikk (arkivkunnskap m.m.), kjeldetolking og -kritikk og ulike teknikkar for behandling av store og ueinsarta datamengder. Kjeldematerialet til ei god og allsidig lokalhistorie omfattar alt frå trykte og utrykte skriftstykke til bygningar, kulturlandskap, reiskapar og anna gjenstandsmateriale, biletlege framstillingar, tradisjonsstoff og munnlege kjelder. For periodar før 1900-talet krevst spesialkunnskap i handskrifttyding, for mellomalder norrøn språkkunnskap, for både mellomalder og førhistorisk tid arkeologisk kompetanse, osv.
::*Ein viktig del av den historiske metodelæra er kjeldekunnskapen. Det omfattar blant mykje anna finneteknikk (arkivkunnskap m.m.), kjeldetolking og -kritikk og ulike teknikkar for behandling av store og ueinsarta datamengder. Kjeldematerialet til ei god og allsidig lokalhistorie omfattar alt frå trykte og utrykte skriftstykke til bygningar, kulturlandskap, reiskapar og anna gjenstandsmateriale, biletlege framstillingar, tradisjonsstoff og munnlege kjelder. For periodar før 1900-talet krevst spesialkunnskap i handskrifttyding, for mellomalder norrøn språkkunnskap, for både mellomalder og førhistorisk tid arkeologisk kompetanse, osv.
 
•Formidlingsevne og "lokalkjensle"
 
Innhaldet i bygdeboka skal ikkje berre halde mål reint historiefagleg. Det skal også fenge og vere lett tilgjengeleg for eit publikum utan særskild historiefagleg kompetanse, og som kanskje i utgangspunktet er meir lokalt enn historiefagleg interessert. Forfattaren må derfor evne å popularisere stoffet, noko som mellom anna inneber:
◦ å vere sjanger- og målgruppeorientert, dvs. makte å gjere det som er historiefagleg interessant også lokalt relevant og fengande for det lokale publikum
◦ å kunne meistre eit lettforståeleg, ikkje reint fagspesifikt språk.
◦å kunne skape spenningsskapande element i komposisjon og innhaldselement
◦å ha sans for forholdet mellom tekst og illustrasjon
◦osv.


Formidlingsevne og "lokalkjensle"
:Innhaldet i bygdeboka skal ikkje berre halde mål reint historiefagleg. Det skal også fenge og vere lett tilgjengeleg for eit publikum utan særskild historiefagleg kompetanse, og som kanskje i utgangspunktet er meir lokalt enn historiefagleg interessert. Forfattaren må derfor evne å popularisere stoffet, noko som mellom anna inneber:
::*å vere sjanger- og målgruppeorientert, dvs. makte å gjere det som er historiefagleg interessant også lokalt relevant og fengande for det lokale publikum
::*å kunne meistre eit lettforståeleg, ikkje reint fagspesifikt språk.::*å kunne skape spenningsskapande element i komposisjon og innhaldselement
::*å ha sans for forholdet mellom tekst og illustrasjon


Krav til utdanning
Krav til utdanning
Den historiefaglege kompetansen er som regel best sikra med relevant fagutdanning, dvs. historie hovudfag eller tilsvarande. "Tilsvarande" vil vere same kompetansenivå innan tilgrensande fag som arkeologi, etnologi, sosialantropologi, sosial-/kulturgeografi m.m. Dei einskilde faga vil vere meir eller mindre relevante alt etter kva periode eller saksfelt som skal dekkjast.
:Den historiefaglege kompetansen er som regel best sikra med relevant fagutdanning, dvs. historie hovudfag/mastergrad eller tilsvarande. "Tilsvarande" vil vere same kompetansenivå innan tilgrensande fag som arkeologi, etnologi, sosialantropologi, sosial-/kulturgeografi m.m. Dei einskilde faga vil vere meir eller mindre relevante alt etter kva periode eller saksfelt som skal dekkjast. Hovudfag/mastergrad må sjåast som eit minimumskrav, og ein kan gjerne søkje etter folk med høgare forskarkomepetanse (doktorgrad).
 
:Formelle kravet til utdanning er sjølvsagt ikkje absolutt, dersom det kan dokumenterast at ovannemnde typar realkompetanse er tileigna på annan måte.
Det formelle kravet til utdanning (hovudfaget) er sjølvsagt ikkje absolutt, dersom det kan dokumenterast at ovannemnde typar realkompetanse er tileigna på annan måte.
 
Lønnsnivå
For ein person med hovudfag vil lønsnivået kunne fastsetjast ut frå lektor-, amanuensis- eller forskarstigane i statens lønsregulativ, for tida (2003) innan lønstrinna 36-53 (ca. kr. 270-360.000 årsløn). Med førstekompetanse (doktorgrad eller tilsvarande) går lønstrinna frå 53 og oppover.
 
 
Kva skal kontrakten innehalde? [ opp ]
 
NLI har laga eit forslag til standardkontrakt for bygdebokforfattarar, med kommentarar.
 
Eit annet forslag til standardkontrakt, samt ei rekkje andre avtaler som vedkjem faglitterært forfattarskap, finst på heimesidene til Norsk faglitterær forfatterforening (NFF).


Også Den norske historiske forening (HIFO) har utarbeidd eit forslag til standardkontrakt for oppdragsforskarar.
==== Kva er arbeids- og ansvarsfordelinga mellom boknemnd, forfattar og redaktør? [ opp ] ====
 
 
 
Kva er arbeids- og ansvarsfordelinga mellom boknemnd, forfattar og redaktør? [ opp ]
 


Boknemnda
Boknemnda
•skal organisere og leie det totale bygdebokprosjektet. Sjå nærare drøfting av boknemnda sine oppgåver.
:skal organisere og leie det totale bygdebokprosjektet. Sjå nærare drøfting av boknemnda sine oppgåver.


Forfattaren
Forfattaren
•har det faglege ansvaret for innhaldet i boka, ikkje berre brødteksten, men bilettekster, rammetekster, margopplysningar osv..  
:*har det faglege ansvaret for innhaldet i boka, ikkje berre brødteksten, men bilettekster, rammetekster, margopplysningar osv..  
• har også, saman med utgjevaren, det etiske ansvaret for innhaldet, t.d. med omsyn til personvernet
:*har også, saman med utgjevaren, det etiske ansvaret for innhaldet, t.d. med omsyn til personvernet:*har ansvaret for kva kjeldemateriale som blir nytta og måten det blir nytta på som grunnlag for framstillinga, innan dei praktiske rammer som prosjektet opererer innanfor. Forfattaransvaret gjeld uavhengig av om forfattaren har hatt hjelp av andre til innsamling og bearbeiding av kjeldene
•har ansvaret for kva kjeldemateriale som blir nytta og måten det blir nytta på som grunnlag for framstillinga, innan dei praktiske rammer som prosjektet opererer innanfor. Forfattaransvaret gjeld uavhengig av om forfattaren har hatt hjelp av andre til innsamling og bearbeiding av kjeldene
:*har ansvaret for den språklege forma hans framstilling får, innan rammene av dei avtalar som måtte liggje føre om målform, rettskrivingsnormer o.l.  
•har ansvaret for den språklege forma hans framstilling får, innan rammene av dei avtalar som måtte liggje føre om målform, rettskrivingsnormer o.l.  
:*bør ha siste ord i utvalet av illustrasjonar til teksten
•bør ha siste ord i utvalet av illustrasjonar til teksten


Redaktøren
Redaktøren
•syr saman dei ulike tekstlege elementa i verket og får dei i ønskeleg grad til å høve i hop språkleg og med omsyn til andre punkt som nemnest i det følgjande
:syr saman dei ulike tekstlege elementa i verket og får dei i ønskeleg grad til å høve i hop språkleg og med omsyn til andre punkt som nemnest i det følgjande
•gjev råd om ◦kapittelinndeling, overskrifter og andre framstillingsmessige finessar som ingressar, oppsummeringar og overgangar
:gjev råd om  
◦vitskapleg utstyr (fotnotar/kjeldetilvisingar, litteratur- og kjeldelister, register m.m.)
:*kapittelinndeling, overskrifter og andre framstillingsmessige finessar som ingressar, oppsummeringar og overgangar
◦språkvask og korrektur (utan at det nødvendigvis ligg til redaktøren å utføre dette arbeidet eigenhendig)
:*passar vitskapleg utstyr (fotnotar/kjeldetilvisingar, litteratur- og kjeldelister, register m.m.)
:*språkvask og korrektur (utan at det nødvendigvis ligg til redaktøren å utføre dette arbeidet eigenhendig)


• syter for at alle element (tittelblad, kolofonside, ISBN-nummer, innhaldsliste, brødtekst, litteratur- og kjeldeliste, register, tekst på smussomslag, etc.) er på plass og i rett rekkjefølgje
:syter for at alle element (tittelblad, kolofonside, ISBN-nummer, innhaldsliste, brødtekst, litteratur- og kjeldeliste, register, tekst på smussomslag, etc.) er på plass og i rett rekkjefølgje
•følgjer spesielt nøye opp i samarbeidet med grafisk formgjevar og trykkeri  
:følgjer spesielt nøye opp i samarbeidet med grafisk formgjevar og trykkeri  


Biletredaktøren
Biletredaktøren
Hans P. Hosar
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/385197»