Korleis skrive bygdebok?: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{Under arbeid}}
Denne artikkelen er innhenta frå NLIs nettstad, og er instituttets svar på vanlege spørsmål som blir retta til NLI i samband med bygde-, by- og regionshistoriske boktiltak. Her på wikien inngår det i ambisjonen om å utvikle ein historikarskole på nett. Føremålet med å overføre stoffet til wikien, er i første rekkje å kunne supplere og forbetre rådgjevinga ved bidrag frå andre personar og andre kompetansemiljø.
Denne artikkelen er innhenta frå NLI sin nettstad lokalhistorie.no. I utgangspunktet er det instituttets svar på vanlege spørsmål som blir retta til NLI i samband med bygde-, by- og regionshistoriske boktiltak. Her på wikien inngår det i ambisjonen om å utvikle ein historikarskole på nett. Føremålet med å overføre stoffet til wikien, er i første rekkje å kunne supplere og forbetre rådgjevinga ved bidrag frå andre personar og andre kompetansemiljø.


Stoffet er delt i to hovudbolkar: ''Bokprosjektering'' og ''Forfattarrettleiing''. Det første rettar seg mest mot utgjevar/oppdragsgjevar i både planleggings- og gjennomføringsfasen av boktiltaket. Det andre dreiar seg meir om det faglege innhaldet og framstillingsforma i verket.  
Stoffet er delt i to hovudbolkar: ''Bokprosjektering'' og ''Forfattarrettleiing''. Det første rettar seg mest mot utgjevar/oppdragsgjevar i både planleggings- og gjennomføringsfasen av boktiltaket. Det andre dreiar seg meir om det faglege innhaldet og framstillingsforma i verket.  
Linje 109: Linje 109:
#Nærare plan for arbeidet blir utarbeidd, anten av boknemnda, eller evt. som forprosjekt. Eit slikt forprosjekt kan gjennomførast av ein kompetent enkeltperson (historikar/ bygdebokforfattar?) eller ei arbeidsgruppe som inkluderer ein slik fagperson. Det bør avklarast på førehand om vedkomande fagperson er interessert i, evt. om han/ho skal ha fortrinnsrett til å ta på seg sjølve bygdebokarbeidet.
#Nærare plan for arbeidet blir utarbeidd, anten av boknemnda, eller evt. som forprosjekt. Eit slikt forprosjekt kan gjennomførast av ein kompetent enkeltperson (historikar/ bygdebokforfattar?) eller ei arbeidsgruppe som inkluderer ein slik fagperson. Det bør avklarast på førehand om vedkomande fagperson er interessert i, evt. om han/ho skal ha fortrinnsrett til å ta på seg sjølve bygdebokarbeidet.
#Kommunen fattar vedtak på grunnlag av framlagd plan eller forprosjektrapport. Boknemnda held fram som prosjektleiar i samsvar med sitt mandat.
#Kommunen fattar vedtak på grunnlag av framlagd plan eller forprosjektrapport. Boknemnda held fram som prosjektleiar i samsvar med sitt mandat.
==== Kva skal eit forprosjekt innehalde? ====  
==== Kva skal eit forprosjekt innehalde? ====  
Ein forprosjektrapport bør innehalde minst følgjande moment:  
Ein forprosjektrapport bør innehalde minst følgjande moment:  
1.Forslag til evt. inndeling i enkeltband.
◦For generell historie: kronologisk inndeling, evt. fordeling av enkeltartiklar.
◦For gards- og slektshistorie: geografisk inndeling.


2.Disposisjon.
1. Forslag til evt. inndeling i enkeltband.
◦For generell historie: dersom påtenkt forfattar er med på forprosjektet, bør ein forvente ein godt gjennomarbeidd disposisjon. I motsett fall blir dette punktet meir identisk med pkt. 1 ovanfor.
::*For generell historie: kronologisk inndeling, evt. fordeling av enkeltartiklar.
◦For gards- og slektshistorie: ei skisse til oppsett for eit gardsnummer. Kor gjennomarbeidd og fastlåst dette mønsteret skal vere, må også gjerast avhengig av om påtenkt forfattar er involvert eller ikkje.  
::*For gards- og slektshistorie: geografisk inndeling.
 
2. Disposisjon.
::*For generell historie: dersom påtenkt forfattar er med på forprosjektet, bør ein forvente ein godt gjennomarbeidd disposisjon. I motsett fall blir dette punktet meir identisk med pkt. 1 ovanfor.
::*For gards- og slektshistorie: ei skisse til oppsett for eit gardsnummer. Kor gjennomarbeidd og fastlåst dette mønsteret skal vere, må også gjerast avhengig av om påtenkt forfattar er involvert eller ikkje.  


3.Litteratur- og kjeldeplan.
3. Litteratur- og kjeldeplan.


◦A. Oversyn over:  
::A. Oversyn over:  
◾Føreliggjande litteratur om området (derunder aviser og artikkelstoff).
:::*Føreliggjande litteratur om området (derunder aviser og artikkelstoff).
◾Arkivmateriale i offentlege institusjonar og hjå private.  
:::*Arkivmateriale i offentlege institusjonar og hjå private. Lokal dekningsgrad i viktige kjeldeseriar bør konstaterast. Kor mykje er evt. registrert, avskrive, elektronisk behandla?  
Lokal dekningsgrad i viktige kjeldeseriar bør konstaterast.  
:::*Kulturminne (faste kulturminne og gjenstandsmateriale). Føreliggjande registreringsrapportar/katalogar frå museum og andre instansar etc. bør innhentast.
Kor mykje er evt. registrert, avskrive, elektronisk behandla?  
:::*Biletsamlingar.  
◾Kulturminne (faste kulturminne og gjenstandsmateriale).  
:::*Kartmateriale.
Føreliggjande registreringsrapportar/katalogar frå museum og andre instansar etc. bør innhentast.
:::*Andre registreringar og samlingar (stadnamn, tradisjonsmateriale m.m.)
◾Biletsamlingar.  
◾Kartmateriale.
◾Andre registreringar og samlingar (stadnamn, tradisjonsmateriale m.m.)




Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer