Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 641
redigeringer
Korr
(Ny side: Det var to '''kornmagasin i Skedsmo.''' Det ene magasinet fikk navnet Skedsmo kornmagasin og ble opprettet i 1814. Det andre, Hogstadske kornmagasin, kjøpte Skedsmo komm...) |
(Korr) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Det finnes eksempler på at bønder måtte skaffe seg såkorn andre steder enn i bygdas kornmagasin. I 1927 lånte Skedsmo 30 tønner korn fra statens kornlager, og det ble fordelt mellom de mest trengende gårdbrukerne. Og i 1838 måtte kommunen låne 1200 spesidaler fra staten for å kunne hjelpe bøndene med penger til kjøp av såkorn. | Det finnes eksempler på at bønder måtte skaffe seg såkorn andre steder enn i bygdas kornmagasin. I 1927 lånte Skedsmo 30 tønner korn fra statens kornlager, og det ble fordelt mellom de mest trengende gårdbrukerne. Og i 1838 måtte kommunen låne 1200 spesidaler fra staten for å kunne hjelpe bøndene med penger til kjøp av såkorn. | ||
Ordføreren beklaget i 1859 at det ikke fantes noen plan for utnyttelsen av kornmagasinet, og i 1860 ble det søkt om tomt i prestegårdens utmark som skulle finansieres av blant annet midler fra [[Det Pindske Legat til Skedsmo Sogn]]. Dette ble det heller ikke noe av fordi behovet for kornmagasin ble stadig mindre. Derfor vedtok kommunestyret i 1865 at magasinboden og | Ordføreren beklaget i 1859 at det ikke fantes noen plan for utnyttelsen av kornmagasinet, og i 1860 ble det søkt om tomt i prestegårdens utmark som skulle finansieres av blant annet midler fra [[Det Pindske Legat til Skedsmo Sogn]]. Dette ble det heller ikke noe av fordi behovet for kornmagasin ble stadig mindre. Derfor vedtok kommunestyret i 1865 at magasinboden og kornbeholdningen skulle selges, og at midlene skulle benyttes som grunnfond i [[Skedsmo Sparebank]]. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||