Kråkstad stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|SKIH 267 001WEB.jpg|Kråkstad stasjon, 1922}}
<onlyinclude>{{thumb|1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg|Kråkstad stasjon, 1922.|[[Carl Gustav Normann]]|1922}}
'''[[Kråkstad stasjon]]''' er en stasjon på [[Østfoldbanen]]s østre linje, drøyt 30 km fra [[Oslo S]]. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av NSBs lokaltog mellom [[Mysen]] og [[Skøyen]]. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i [[Follo]].
'''[[Kråkstad stasjon]]''' i [[Nordre Follo kommune]] er en stasjon på [[Østfoldbanen]]s østre linje, drøyt 30 km fra [[Oslo S]]. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av [[Vy]]s lokaltog mellom [[Mysen]] og [[Skøyen stasjon|Skøyen]]. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i [[Follo]]. </onlyinclude>


== Åpningen ==
== Åpningen ==
Fredag 24.november 1882 åpnet Østre linje for gjennomgangstrafikk. Vakker hvit snø dalte ned og pyntet landskapet til åpningsfest. Noen annen form for åpningsseremoni var det ikke. Deler av strekningen hadde da allerede vært åpen en tid. 18.juli hadde banen blitt åpnet fra Ski, via Kråkstad, til Slitu.  
Fredag 24.november 1882 åpnet Østre linje for gjennomgangstrafikk. Vakker hvit snø dalte ned og pyntet landskapet til åpningsfest. Noen annen form for åpningsseremoni var det ikke. Deler av strekningen hadde da allerede vært åpen en tid. 18. juli hadde banen blitt åpnet fra Ski, via Kråkstad, til Slitu.  


== Stasjonsbygningen ==
== Stasjonsbygningen ==
Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av [[Balthazar Conrad Lange]] (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, {{thumb|0213-093_0013WEB.jpg|Personalet ved Kråkstad stasjon, 1927. Fra venstre: Karl A. Karlsen (Myrvoll), stasjonsmester Kristian Henriksen Sæves og Alf Chr. Paulsboe}}samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt ”Mellemstationer, 3die Klasse.
{{thumb|0213-093_0013WEB.jpg|Personalet ved Kråkstad stasjon, 1927. Fra venstre: Karl A. Karlsen (Myrvoll), stasjonsmester Kristian Henriksen Sæves og Alf Chr. Paulsboe}}
<onlyinclude>Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av [[Balthazar Conrad Lange]] (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, [[Vestfoldbanen]] og [[Vossebanen]], samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt «Mellemstationer, 3die Klasse».


Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. På bildet kan vi også skimte taket på privetet. De første årene var det ikke toaletter på togene så passasjerene måtte derfor benytte fasilitetene ved stasjonene. Privetet ved Kråkstad stasjon står fremdeles og er det eneste i sitt slag som er bevart i Follo.
Stasjonen er oppført i såkalt [[sveitserstil]]. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen.</onlyinclude> På bildet kan vi også skimte taket på privetet. De første årene var det ikke toaletter på togene så passasjerene måtte derfor benytte fasilitetene ved stasjonene. Privetet ved Kråkstad stasjon står fremdeles og er det eneste i sitt slag som er bevart i Follo.


== Personalet ==
== Personalet ==
Stasjonsmesteren hadde egen leilighet i stasjonsbygningen. De første tre årene, fram til 1885, var det [[Carl Ferdinand Emil Sommerschild]] som hadde denne jobben. Foruten stasjonsmesteren var det få andre ansatte ved stasjonen. I 1890 var det bare to personer som jobbet her. Seinere blei personalet utvidet med ytterligere en person.
Stasjonsmesteren hadde egen leilighet i stasjonsbygningen. De første tre årene, fram til 1885, var det [[Carl Ferdinand Emil Sommerschild]] som hadde denne jobben. Foruten stasjonsmesteren var det få andre ansatte ved stasjonen. I 1890 var det bare to personer som jobbet her. Seinere blei personalet utvidet med ytterligere en person.
{{thumb|SKIH_316_001WEB.jpg|Veterantog har stanset ved Kråkstad stasjon, 1995}}


== Trafikken ==
== Trafikken ==
Linje 18: Linje 18:


== Et samlingssted ==
== Et samlingssted ==
Stasjonen ble snart et yndet tilholdssted for de som søkte litt selskap og hygge. Særlig ved togtidene på lørdags- og søndagskveldene kunne det være mange unge samlet der. Flere uroet seg over dette og ønskte å skape en motvekt mot denne «jernbanekulturen.» I Kråkstad ble det stiftet flere lag og foreninger som hadde til formål å gi de unge en mer positiv ballast enn det sammenkomstene på plattformen kunne gi. I 1885 ble godtemplarlosjen Hjemmets Vel stiftet og to år seinere kom Kråkstad og Ski kristelige ungdomsforening. Likevel klarte ikke disse foreningene å samle alle. I 1894 tok to ansatte ved stasjonen, telegrafist Olaf Ottesen og stasjonsbetjent I. A. Harlem, initiativ til å stifte «en selskabelig forening» i bygda. Dette ble en populær forening og skiftet snart navn til Kråkstad frisinnede ungdomslag. Foreningen samlet mange i tiårene før andre verdenskrig.
Stasjonen ble snart et yndet tilholdssted for de som søkte litt selskap og hygge. Særlig ved togtidene på lørdags- og {{thumb|SKIH_316_001WEB.jpg|Veterantog har stanset ved Kråkstad stasjon, 1995}}søndagskveldene kunne det være mange unge samlet der. Flere uroet seg over dette og ønskte å skape en motvekt mot denne «jernbanekulturen.» I Kråkstad ble det stiftet flere lag og foreninger som hadde til formål å gi de unge en mer positiv ballast enn det sammenkomstene på plattformen kunne gi. I 1885 ble godtemplarlosjen Hjemmets Vel stiftet og to år seinere kom Kråkstad og Ski kristelige ungdomsforening. Likevel klarte ikke disse foreningene å samle alle. I 1894 tok to ansatte ved stasjonen, telegrafist Olaf Ottesen og stasjonsbetjent I. A. Harlem, initiativ til å stifte «en selskabelig forening» i bygda. Dette ble en populær forening og skiftet snart navn til Kråkstad frisinnede ungdomslag. Foreningen samlet mange i tiårene før andre verdenskrig.


== Et intakt stasjonsmiljø ==
== Et intakt stasjonsmiljø ==
Linje 37: Linje 37:


[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Ski kommune]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Kråkstad]]
[[Kategori:Etableringer i 1882]]
[[Kategori:Etableringer i 1882]]
[[Kategori:Østfoldbanen]]
[[Kategori:Østfoldbanen]]
{{F2}}
{{artikkelkoord|59.68352|N|10.89064|Ø}}
Skribenter
95 092

redigeringer

Navigasjonsmeny