Krækkja: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  5. feb. 2021
Fikser utdrag etc.
Ingen redigeringsforklaring
(Fikser utdrag etc.)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Kraekkja_1914_wilse.jpg|Krækkja turisthytte.|[[Anders Beer Wilse]] (1914)}}
<onlyinclude>{{thumb|Kraekkja_1914_wilse.jpg|Krækkja turisthytte.|[[Anders Beer Wilse]] (1914)}}
'''[[Krækkja]]''' er en betjent turisthytte 1162 moh. på [[Hardangervidda]] i [[Hol kommune]], [[Buskerud]]. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom [[Bergensbanen]] og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet [[Haugastøl]], [[Finse]], [[Kjeldebu]], [[Stigstuv]] og [[Tuva turisthytte|Tuva]]. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er [[DNT Oslo og Omegn]] som eier den.   
'''[[Krækkja]]''' er en betjent turisthytte 1162 moh. på [[Hardangervidda]] i [[Hol kommune] i [[Hallingdal]]. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom [[Bergensbanen]] og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet [[Haugastøl]], [[Finse]], [[Kjeldebu]], [[Stigstuv]] og [[Tuva turisthytte|Tuva]]. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er [[DNT Oslo og Omegn]] som eier den.   


{{thumb|474 Kiærkjahyllen (Hardangervidden) - no-nb digifoto 20160329 00007 bldsa NGU0566.jpg|Omgivelsene rundt Krækkja i 1912. Foto fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell|Jørgen Grundtvig-Olsen, 1912}}Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.</onlyinclude> Det samme hadde Ola T. Jeilo i Ustedalen fra 1880. Men før jernbanens tid var det ellers bare den gamle skysstasjonen på Nerol i Holet som tok i mot turister.
Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.</onlyinclude> Det samme hadde Ola T. Jeilo i Ustedalen fra 1880. Men før jernbanens tid var det ellers bare den gamle skysstasjonen på Nerol i Holet som tok i mot turister.


== DNTs første hytte på Hardangervidda ==
== DNTs første hytte på Hardangervidda ==
 
{{thumb|474 Kiærkjahyllen (Hardangervidden) - no-nb digifoto 20160329 00007 bldsa NGU0566.jpg|Omgivelsene rundt Krækkja i 1912. Foto fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell|Jørgen Grundtvig-Olsen, 1912}}
Krækkja var Turistforeningens første hytte på Hardangervidda, og den sjuende turisthytta totalt siden foreningen ble stiftet i 1868. De seks andre lå ved [[Rjukanfossen]] og i Jotunheimen. DNT hadde tidlig peilet seg ut området mellom Hallingdal og Eidfjord, som et passende område for en hytte. Da den såkalte Hallingdalsruta gikk gjennom området, ble hytta i begynnelsen kalt Hallinghytta. Ca. 4 km fra Krekkja ligger Halne fjellstugu hvor den Nordre Nordmannsslepa går forbi.  
Krækkja var Turistforeningens første hytte på Hardangervidda, og den sjuende turisthytta totalt siden foreningen ble stiftet i 1868. De seks andre lå ved [[Rjukanfossen]] og i Jotunheimen. DNT hadde tidlig peilet seg ut området mellom Hallingdal og Eidfjord, som et passende område for en hytte. Da den såkalte Hallingdalsruta gikk gjennom området, ble hytta i begynnelsen kalt Hallinghytta. Ca. 4 km fra Krekkja ligger Halne fjellstugu hvor den Nordre Nordmannsslepa går forbi.  


Linje 28: Linje 28:
Siden 1942 er det familien Slåtten som har eid og drevet Krækkja. I denne perioden har det vært flere utvidelser, blant annet i 1963-64 og 1987-90, og i 1980 fikk de aggregatstrøm. Før utbyggingen i 1990 kunne det i påsken være to til tre ganger flere gjester enn sengeplasser. I 2014 startet en totalrenovering av turisthytta, som blant annet omfatter bevaring av Nissen-huset og gjenreising av fjøset. Fornyelsen er planlagt å være ferdig i 2016.  
Siden 1942 er det familien Slåtten som har eid og drevet Krækkja. I denne perioden har det vært flere utvidelser, blant annet i 1963-64 og 1987-90, og i 1980 fikk de aggregatstrøm. Før utbyggingen i 1990 kunne det i påsken være to til tre ganger flere gjester enn sengeplasser. I 2014 startet en totalrenovering av turisthytta, som blant annet omfatter bevaring av Nissen-huset og gjenreising av fjøset. Fornyelsen er planlagt å være ferdig i 2016.  


I nettstedet ut.no sin kåring av Norges skumleste turisthytte i 2014, kom Krækkja på andreplass, og dagens bestyrer, Kjell Slåtten, er overbevist om at den første bestyreren, O.L. Aker, går igjen. I følge Slåtten holder han seg stort sett i andre etasje i bygget fra 1910, der han åpner og lukker dører og tråkker rundt.
I nettstedet ut.no sin kåring av Norges skumleste turisthytte i 2014 kom Krækkja på andreplass, og dagens bestyrer, Kjell Slåtten, er overbevist om at den første bestyreren, O.L. Aker, går igjen. Ifølge Slåtten holder han seg stort sett i andre etasje i bygget fra 1910, der han åpner og lukker dører og tråkker rundt.


== Bestyrere ==  
== Bestyrere ==  
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer