Skribenter
6 941
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
{{thumb|Kroederbanen.png|Museumsjernbanen Krøderbanen - Norges lengste museum.}} | {{thumb|Kroederbanen.png|Museumsjernbanen Krøderbanen - Norges lengste museum.}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon, Krøderbanen. Bygd 1872. Arkitekt:Georg Andreas Bull. Freda 1981.}} | <onlyinclude>{{thumb|Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon, Krøderbanen. Bygd 1872. Arkitekt:Georg Andreas Bull. Freda 1981.}} | ||
'''[[Krøderbanen]]''' er en [[jernbane]]linje på 26 km som går fra [[Vikersund]] til sørenden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] i [[Buskerud]]. Byggingen ble påbegynt i [[1870]] og åpnet i [[1872]]. På Vikersund var det forbindelse til [[Randsfjordbanen]]. Passasjertrafikken ble lagt ned i [[1958]] | '''[[Krøderbanen]]''' er en [[jernbane]]linje på 26 km som går fra [[Vikersund]] til sørenden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] i [[Buskerud]]. Byggingen ble påbegynt i [[1870]] og åpnet i [[1872]]. På Vikersund var det forbindelse til [[Randsfjordbanen]]. Passasjertrafikken ble lagt ned i [[1958]] mens godstrafikken fortsatte frem til [[1985]]. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med [[Krøderen]] stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. | ||
Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm [[sporvidde]]), men ble ombygget til normalspor (1435 mm) i [[1909]]. Tømmertransport fra [[Hallingdal]] til [[Drammen]] var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til [[Gulsvik]]. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i [[1925]]. Da strekningen [[Voss]] - Gulsvik på [[Bergensbanen]] ble tatt i bruk [[10. juni]] [[1908]], var det svært stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til [[Hønefoss]] og [[Oslo]] i 1909, var det kun lokaltrafikk på Krøderbanen. | Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm [[sporvidde]]), men ble ombygget til normalspor (1435 mm) i [[1909]]. Tømmertransport fra [[Hallingdal]] til [[Drammen]] var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til [[Gulsvik]]. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i [[1925]]. Da strekningen [[Voss]] - Gulsvik på [[Bergensbanen]] ble tatt i bruk [[10. juni]] [[1908]], var det svært stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til [[Hønefoss]] og [[Oslo]] i 1909, var det kun lokaltrafikk på Krøderbanen. | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
Togene hadde forbindelse med dampbåtene på Krøderfjorden, men om vinteren var det hestetransport. Helt fram til 1948 gikk det stort sett kun to blandede tog i hver retning hver dag. | Togene hadde forbindelse med dampbåtene på Krøderfjorden, men om vinteren var det hestetransport. Helt fram til 1948 gikk det stort sett kun to blandede tog i hver retning hver dag. | ||
Det var stasjonsbygninger på Sysle, Snarum, Uhla og Krøderen. Sidespor kom til som årene gikk ved Slettemoen, Hole, Ramfoss (Kløftefoss), Lia (Morud), Snarum | Det var stasjonsbygninger på Sysle, Snarum, Uhla og Krøderen. Sidespor kom til som årene gikk ved Slettemoen, Hole, Ramfoss (Kløftefoss), Lia (Morud), Snarum, | ||
Gubberud og Norsk Magnesit Aktiebolag. Godstrafikken i 1890-årene var ikke liten | Gubberud og Norsk Magnesit Aktiebolag. Godstrafikken i 1890-årene var ikke liten som bestod av tømmer, trelast og sand. Mye gikk videre til Hallingdal på fjorden om sommeren | ||
og med hest om vinteren. I 1881 ble det f.eks sendt 1618,4 tonn gods fra Drammen, og i tillegg kom 442,6 tonn fra Kristiania. Etterhvert ble det mer av forbruksvarer (salt, mel, koks, kull, sild, øl, | og med hest om vinteren. I 1881 ble det f.eks sendt 1618,4 tonn gods fra Drammen, og i tillegg kom 442,6 tonn fra Kristiania. Etterhvert ble det mer av forbruksvarer (salt, mel, koks, kull, sild, øl, | ||
murstein og takstein, jernvarer, brennevin, kjøtt og korn). Og det | murstein og takstein, jernvarer, brennevin, kjøtt og korn). Og det kom svært mye alkohol. Motsatt vei gikk det mest i ved, trelast og smør, tilsammen 2353,9 tonn. Fra 1900 til 1910 opplevde Krøderbanen sin virkelige gullalder på grunn av byggingen av [[Bergensbanen]], og i 1908 ankom hele 18 303 tonn gods til Krøderen stasjon. Anleggstida gav også økt persontrafikk. (19 500 mennesker ankom Krøderen). Bergensbanen ble bygget bredsporet. Drammensbanen forble smalsporet helt fram til 1922. Det smale sporet hadde svak skinnegang, små lokomotiver og små vogner. Derfor kunne bare begrensede godsmengder fremføres i hvert tog. Det var et stort framskritt da bredt spor kom etter 37 år, men åpningen av | ||
skinnegang, små lokomotiver og små vogner. Derfor kunne bare begrensede godsmengder fremføres i hvert tog. Det var et stort framskritt da bredt spor kom etter 37 år, men åpningen av | |||
Bergensbanen 27. november 1909 betød samtidig at Krøderbanens storhetstid var over. | Bergensbanen 27. november 1909 betød samtidig at Krøderbanens storhetstid var over. | ||
| Linje 88: | Linje 87: | ||
Krøderen stasjon består av stasjonsbygning, bolighus, uthus, to gjennomgående spor, godshus, lasterampe, svingskive, vanntårn og lokomotivstall. Storhetstiden for Krøderen | Krøderen stasjon består av stasjonsbygning, bolighus, uthus, to gjennomgående spor, godshus, lasterampe, svingskive, vanntårn og lokomotivstall. Storhetstiden for Krøderen | ||
stasjon opphørte ved fullføringen av Bergensbanen i 1909, og godstrafikken kom heretter hovedsakelig fra skogbruk og landbruk. Tømmer som ble fløtet fra Hallingdal og Krødsherad gikk i mange tiår om sommeren med tog til [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Holmen-Hellefos]] i Hokksund, [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos]] på Åmot, [[Katfos Cellulosefabrik]] og [[Drammenselvens Papirfabrikker|Drammenselva Papirfabrik]] på Geithus. Glesne sagbruk ble bygget på motsatt side av Krøderfjorden rundt 1895, og Krøderen sag kom til omtrent samtidig. Sistnevnte brant ned i 1922, men ble bygget opp igjen av Gustav O. Kalager, står nesten uforandret den dag i dag og er fortsatt i bruk | stasjon opphørte ved fullføringen av Bergensbanen i 1909, og godstrafikken kom heretter hovedsakelig fra skogbruk og landbruk. Tømmer som ble fløtet fra Hallingdal og Krødsherad gikk i mange tiår om sommeren med tog til [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Holmen-Hellefos]] i Hokksund, [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos]] på Åmot, [[Katfos Cellulosefabrik]] og [[Drammenselvens Papirfabrikker|Drammenselva Papirfabrik]] på Geithus. Glesne sagbruk ble bygget på motsatt side av Krøderfjorden rundt 1895, og Krøderen sag kom til omtrent samtidig. Sistnevnte brant ned i 1922, men ble bygget opp igjen av Gustav O. Kalager, står nesten uforandret den dag i dag og er fortsatt i bruk hos Norsk Jernbaneklubb. Trelast fra begge sager ble sendt med Krøderbanen og noen ganger helt til Bergen, men denne trafikken opphørte i 1960. I 1937 ble Krøderen Meieri bygget og sendte da melken med toget, men fikk aldri samme melkemengde som på Sysle og Snarum. I 1969 ble dette meieriet nedlagt fordi mange av bøndene gikk over til korndyrking. | ||
=== Splitkon === | === Splitkon === | ||
| Linje 102: | Linje 101: | ||
toggangen i hovedsak den samme i mange tiår, men under 2. verdenskrig ble det noen innskrenkninger, og lokomotivene måtte fyres med ved. Bredsporede | toggangen i hovedsak den samme i mange tiår, men under 2. verdenskrig ble det noen innskrenkninger, og lokomotivene måtte fyres med ved. Bredsporede | ||
lokomotiver på Krøderbanen fra 1909 var av type 21, nr. 206, 208 og 209. Med høyere akseltrykk, større kjele og større sylindere klarte en maskin av type 21b å | lokomotiver på Krøderbanen fra 1909 var av type 21, nr. 206, 208 og 209. Med høyere akseltrykk, større kjele og større sylindere klarte en maskin av type 21b å | ||
trekke et tog på hele 250 tonn i stigningen fra Krøderen til Kløftefoss (14 promille) mens den i stigningen fra Vikersund og opp til Hærehøgda hadde en begrensning på 150 tonn (22 promille). Under 2. verdenskrig vokste gods- og persontrafikken da all biltransport opphørte. Til Krøderen kom mange for å plukke tyttebær i store mengder. | trekke et tog på hele 250 tonn i stigningen fra Krøderen til Kløftefoss (14 promille) mens den i stigningen fra Vikersund og opp til Hærehøgda hadde en begrensning på 150 tonn (22 promille). Under 2. verdenskrig vokste gods- og persontrafikken da all biltransport opphørte. Til Krøderen stasjon kom mange med toget for for å plukke tyttebær i store mengder. | ||
Etter krigen merket banen imidlertid konkurransen fra busser, og fra 9. mai 1948 ble en motorvogn av type 87 satt inn. Kjøretiden ble forkortet med hele 20 minutter, og tilbudet | Etter krigen merket banen imidlertid konkurransen fra busser, og fra 9. mai 1948 ble en motorvogn av type 87 satt inn. Kjøretiden ble forkortet med hele 20 minutter, og tilbudet | ||
var nå 5 togpar på hverdager. Det ble også opprettet noen nye holdeplasser. Men første persontog om morgenen fra Krøderen, og siste tog tilbake om kvelden gikk fortsatt med damp. | var nå 5 togpar på hverdager. Det ble også opprettet noen nye holdeplasser. Men første persontog om morgenen fra Krøderen, og siste tog tilbake om kvelden gikk fortsatt med damp. | ||