Krøderbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Krøderbanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. apr. 2011 kl. 12:05

27 byte lagt til , 15. apr. 2011

prøver

Ida Tolgensbakk

Veiledere, Administratorer, Skribenter

12 832

redigeringer

@@ Linje 27: / Linje 27: @@
 {{thumb|Kroederbanen.png|Museumsjernbanen Krøderbanen - Norges lengste museum.}}
 <!---{{thumb|Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon, Krøderbanen. Bygd 1872. Arkitekt:Georg Andreas Bull. Freda 1981.}}--->
-<onlyinclude>'''[[Krøderbanen]]''' er en [[jernbane]]linje på 26 km som går fra [[Vikersund]] til sørenden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] i [[Buskerud]]. Byggingen ble påbegynt i [[1870]] og åpnet i [[1872]].  På Vikersund er det forbindelse til [[Randsfjordbanen]]. Passasjertrafikken ble lagt ned i [[1958]], men godstrafikk pågikk frem til [[1985]].  Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med [[Krøderen]] stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.</onlyinclude>
+<onlyinclude>'''[[Krøderbanen]]''' er en [[jernbane]]linje på 26 km som går fra [[Vikersund]] til sørenden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] i [[Buskerud]]. Byggingen ble påbegynt i [[1870]] og åpnet i [[1872]].  På Vikersund er det forbindelse til [[Randsfjordbanen]]. Passasjertrafikken ble lagt ned i [[1958]], men godstrafikk pågikk frem til [[1985]].  Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med [[Krøderen]] stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.
-Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm [[sporvidde]]), men ombygget til normalspor (1435 mm) i [[1909]].  Tømmertransport fra [[Hallingdal]] til [[Drammen]] var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til [[Gulsvik]].  Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld».  Siste dampbåt gikk i [[1925]]. Da strekningen [[Voss]] - Gulsvik på [[Bergensbanen]] ble tatt i bruk [[10. juni]] [[1908]] var det svært stor trafikk på ''Krøderbanen'', men etter Bergensbanen åpnet til [[Hønefoss]] og [[Oslo]] i 1909 var det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.
+Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm [[sporvidde]]), men ombygget til normalspor (1435 mm) i [[1909]].  Tømmertransport fra [[Hallingdal]] til [[Drammen]] var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til [[Gulsvik]].  Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld».  Siste dampbåt gikk i [[1925]]. Da strekningen [[Voss]] - Gulsvik på [[Bergensbanen]] ble tatt i bruk [[10. juni]] [[1908]] var det svært stor trafikk på ''Krøderbanen'', men etter Bergensbanen åpnet til [[Hønefoss]] og [[Oslo]] i 1909 var det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.</onlyinclude>
 Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører [[Norsk Jernbaneklubb]] tog med [[damplokomotiv]] som har blitt en [[turisme|turistattraksjon]]. Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på [[Snarum]], [[Sysle]] og [[Kløftefoss]].
@@ Linje 37: / Linje 37: @@
 == Bildegalleri ==
 <gallery>
-Bilde:Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon, Krøderbanen. Bygd 1872. Arkitekt:Georg Andreas Bull. Freda 1981.
+<onlyinclude>Bilde:Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon, Krøderbanen. Bygd 1872. Arkitekt:Georg Andreas Bull. Freda 1981.</onlyinclude>
 Bilde:Vikersund station.jpg|Vikersund stasjon, Fotograf: Mahlum.
 Bilde:Sysle_stasjon.jpg|Sysle stasjon, Krøderbanen. Trolig bygd 1893, Fotograf: Mahlum.