Skribenter
6 941
redigeringer
→Utviklingen av togtrafikken
(korr.) |
|||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
Fra starten kom det opp bygninger på Sysle, Snarum, Uhla og Krøderen. Sidespor kom til som årene gikk ved Slettemoen, Hole, Ramfoss (Kløftefoss), Lia (Morud), Snarum, Slettemoen, | Fra starten kom det opp bygninger på Sysle, Snarum, Uhla og Krøderen. Sidespor kom til som årene gikk ved Slettemoen, Hole, Ramfoss (Kløftefoss), Lia (Morud), Snarum, Slettemoen, | ||
Gubberud og Norsk Magnesit Aktiebolag. Godstrafikken i 1890-årene var slett ikke liten, og det gikk i tømmer, trelast og sand. Mye gikk videre til Hallingdal på fjorden om sommeren | Gubberud og Norsk Magnesit Aktiebolag. Godstrafikken i 1890-årene var slett ikke liten, og det gikk i tømmer, trelast og sand. Mye gikk videre til Hallingdal på fjorden om sommeren | ||
og med hest om vinteren. I 1881 | og med hest om vinteren. I 1881 ble det f.eks sendt 1618,4 tonn gods fra Drammen, og i tillegg kom 442,6 tonn fra Kristiania. Etterhvert gikk det mer i forbruksvarer (salt, mel, koks, kull, sild, øl, | ||
murstein og takstein, jernvarer, brennevin, kjøtt og korn). Og det ble svært mye alkohol, som ennå lå langt fra å ha noen restriksjoner. Motsatt vei gikk det mest i ved, trelast og smør, | murstein og takstein, jernvarer, brennevin, kjøtt og korn). Og det ble svært mye alkohol, som ennå lå langt fra å ha noen restriksjoner. Motsatt vei gikk det mest i ved, trelast og smør, | ||
tilsammen 2353,9 tonn. Fra 1900 til 1910 opplevde Krøderbanen sin virkelige gullalder på grunn av byggingen av [[Bergensbanen]], og i 1908 ankom hele 18 303 tonn gods til Krøderen stasjon. | tilsammen 2353,9 tonn. Fra 1900 til 1910 opplevde Krøderbanen sin virkelige gullalder på grunn av byggingen av [[Bergensbanen]], og i 1908 ankom hele 18 303 tonn gods til Krøderen stasjon. | ||