Skribenter
6 941
redigeringer
→Utviklingen av togtrafikken
| Linje 51: | Linje 51: | ||
[[Bilde:Sysle_stasjon.jpg|thumb||Sysle stasjon, Krøderbanen. Trolig bygd 1893 (Mahlum)]]Togene hadde alltid forbindelse med dampbåtene på Krøderfjorden, men om vinteren ventet hesten. Helt fram til 1948 gikk det stort sett kun to blandede tog i hver retning hver dag. | [[Bilde:Sysle_stasjon.jpg|thumb||Sysle stasjon, Krøderbanen. Trolig bygd 1893 (Mahlum)]]Togene hadde alltid forbindelse med dampbåtene på Krøderfjorden, men om vinteren ventet hesten. Helt fram til 1948 gikk det stort sett kun to blandede tog i hver retning hver dag. | ||
Fra starten | Fra starten ble det satt opp stasjonsbygning på Sysle, Snarum, Uhla og Krøderen. Sidespor kom til som årene gikk ved Slettemoen, Hole, Ramfoss (Kløftefoss), Lia (Morud), Snarum, Slettemoen, | ||
Gubberud og Norsk Magnesit Aktiebolag. Godstrafikken i 1890-årene var slett ikke liten, og det gikk i tømmer, trelast og sand. Mye gikk videre til Hallingdal på fjorden om sommeren | Gubberud og Norsk Magnesit Aktiebolag. Godstrafikken i 1890-årene var slett ikke liten, og det gikk i tømmer, trelast og sand. Mye gikk videre til Hallingdal på fjorden om sommeren | ||
og med hest om vinteren. I 1881 ble det f.eks sendt 1618,4 tonn gods fra Drammen, og i tillegg kom 442,6 tonn fra Kristiania. Etterhvert gikk det mer i forbruksvarer (salt, mel, koks, kull, sild, øl, | og med hest om vinteren. I 1881 ble det f.eks sendt 1618,4 tonn gods fra Drammen, og i tillegg kom 442,6 tonn fra Kristiania. Etterhvert gikk det mer i forbruksvarer (salt, mel, koks, kull, sild, øl, | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
[[Vikersund]] stasjon stod ferdig i 1866. Den hadde godshus med varmestue og buttspor, tre gjennomgående spor og sporet til Krøderbanen, svingskive, vanntårn, lokomotivstall | [[Vikersund]] stasjon stod ferdig i 1866. Den hadde godshus med varmestue og buttspor, tre gjennomgående spor og sporet til Krøderbanen, svingskive, vanntårn, lokomotivstall | ||
og mekanisk verksted. I 1926 var 18 mennesker ansatt på stasjonen, og det var mye omlasting og skifting. Stedet hadde lite industri, men en ullvarefabrikk og trevarefabrikker | og mekanisk verksted. I 1926 var 18 mennesker ansatt på stasjonen, og det var mye omlasting og skifting. Stedet hadde forholdsvis lite industri, men en ullvarefabrikk og trevarefabrikker | ||
var avhengige av jernbanetransport. Så sent som i 1952 jobbet 19 personer på Vikersund stasjon. Sysle stasjon stod ferdig i 1894 og hadde to gjennomgående spor. | var avhengige av jernbanetransport. Så sent som i 1952 jobbet 19 personer på Vikersund stasjon. Sysle stasjon stod ferdig i 1894 og hadde to gjennomgående spor. Stasjonen fikk | ||
en spesiell betydning da Bøenstøen meieri ble bygget i 1883 med avtale om leveranser til [[Geithus (Modum)|Geithus]] og [[Drammen]]. I 1912 ble Hole meieri bygget like ved stasjonen, og forenklet det hele. | en spesiell betydning da Bøenstøen meieri ble bygget i 1883 med avtale om leveranser til [[Geithus (Modum)|Geithus]] og [[Drammen]]. I 1912 ble Hole meieri bygget like ved stasjonen, og forenklet det hele. | ||
Melken gikk nå med vanlig godsvogn til Vikersund for så å bli lastet om til en spesiell melkevogn. Dette opplegget fortsatte helt fram til 1949 da lastebil fra Drammen meieri overtok. | Melken gikk nå med vanlig godsvogn til Vikersund for så å bli lastet om til en spesiell melkevogn. Dette opplegget fortsatte helt fram til 1949 da lastebil fra Drammen meieri overtok. | ||