Skribenter
6 941
redigeringer
→Utviklingen av togtrafikken
| Linje 51: | Linje 51: | ||
[[Bilde:Sysle_stasjon.jpg|thumb||Sysle stasjon, Krøderbanen. Trolig bygd 1893 (Mahlum)]]Togene hadde alltid forbindelse med dampbåtene på Krøderfjorden, men om vinteren ventet hesten. Helt fram til 1948 gikk det stort sett kun to blandede tog i hver retning hver dag. | [[Bilde:Sysle_stasjon.jpg|thumb||Sysle stasjon, Krøderbanen. Trolig bygd 1893 (Mahlum)]]Togene hadde alltid forbindelse med dampbåtene på Krøderfjorden, men om vinteren ventet hesten. Helt fram til 1948 gikk det stort sett kun to blandede tog i hver retning hver dag. | ||
Fra starten | Fra starten var det stasjonsbygninger på Sysle, Snarum, Uhla og Krøderen. Sidespor kom til som årene gikk ved Slettemoen, Hole, Ramfoss (Kløftefoss), Lia (Morud), Snarum, Slettemoen, | ||
Gubberud og Norsk Magnesit Aktiebolag. Godstrafikken i 1890-årene var slett ikke liten, og det gikk i tømmer, trelast og sand. Mye gikk videre til Hallingdal på fjorden om sommeren | Gubberud og Norsk Magnesit Aktiebolag. Godstrafikken i 1890-årene var slett ikke liten, og det gikk i tømmer, trelast og sand. Mye gikk videre til Hallingdal på fjorden om sommeren | ||
og med hest om vinteren. I 1881 ble det f.eks sendt 1618,4 tonn gods fra Drammen, og i tillegg kom 442,6 tonn fra Kristiania. Etterhvert gikk det mer i forbruksvarer (salt, mel, koks, kull, sild, øl, | og med hest om vinteren. I 1881 ble det f.eks sendt 1618,4 tonn gods fra Drammen, og i tillegg kom 442,6 tonn fra Kristiania. Etterhvert gikk det mer i forbruksvarer (salt, mel, koks, kull, sild, øl, | ||