Skribenter
6 941
redigeringer
→Mer om togene
| Linje 110: | Linje 110: | ||
toggangen i hovedsak den samme i mange tiår, men under 2. verdenskrig ble det noen innskrenkninger, og lokomotivene måtte fyres med ved. Bredsporede | toggangen i hovedsak den samme i mange tiår, men under 2. verdenskrig ble det noen innskrenkninger, og lokomotivene måtte fyres med ved. Bredsporede | ||
lokomotiver på Krøderbanen fra 1909 og utover var av type 21, nr. 206, 208 og 209. Med høyere akseltrykk, større kjele og større sylindere klarte en maskin av type 21b å | lokomotiver på Krøderbanen fra 1909 og utover var av type 21, nr. 206, 208 og 209. Med høyere akseltrykk, større kjele og større sylindere klarte en maskin av type 21b å | ||
trekke et tog på hele 250 tonn. Under 2. verdenskrig vokste gods- og persontrafikken da all biltransport opphørte. Til Krøderen kom mange for å plukke tyttebær i store mengder. | trekke et tog på hele 250 tonn i stigningen fra Krøderen til Kløftefoss (14 promille) mens den i stigningen fra Vikersund og opp til Hærehøgda hadde en begrensning på 150 tonn (22 promille). Under 2. verdenskrig vokste gods- og persontrafikken da all biltransport opphørte. Til Krøderen kom mange for å plukke tyttebær i store mengder. | ||
Etter krigen merket banen imidlertid konkurransen fra busser, og fra 9. mai 1948 ble en motorvogn av type 87 satt inn. Kjøretiden ble forkortet med hele 20 minutter, og tilbudet | Etter krigen merket banen imidlertid konkurransen fra busser, og fra 9. mai 1948 ble en motorvogn av type 87 satt inn. Kjøretiden ble forkortet med hele 20 minutter, og tilbudet | ||
var nå 5 togpar på hverdager. Det ble også opprettet noen nye holdeplasser. Men første persontog om morgenen fra Krøderen, og siste tog tilbake om kvelden gikk fortsatt med damp. | var nå 5 togpar på hverdager. Det ble også opprettet noen nye holdeplasser. Men første persontog om morgenen fra Krøderen, og siste tog tilbake om kvelden gikk fortsatt med damp. | ||