Krøderbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Nationen skildret veistandarden langs banen i en reportasje 11. januar 1957. "De harde punktene begynner like etter at vi forlater ... Krøderen stasjon. Bilen stuper seg ned i furuskogen langs en slalåmløype som på sine steder konkurrerer med storebror Norefjelløypa, ... Etter at vi har snodd oss gjennom "portene" peker motorpanseret mot lysningen mellom furutoppene og motoren brummer på 1. gear. Vi skal over gangbrua over jernbanelinjen ... og begir oss ned i et nytt stup før Elgedalen tar oss i sin favn. Den omslutter oss med snøtung skog, ... Den ender ett eller annet sted nede i vintermørket, og bums står en snøvegg mot oss. Veien bærer oppover igjen, men så er det flatt. Vi er kommet ut på Slettemoen ... Lia skole, og vi er på omlagt vei. Her skal ingen klage. Vi har det bra helt til Snarum stasjon. Der møter vi igjen veiingeniørenes tekniske innsikt fra forrige århundre. Det bærer inn i nye slalåmsvinger gjennom Gråbekkdalen, over en ny overgangsbru og gjennom en hårnålssving før vi dukker under jernbanen i Nyhus-undergangen med helsa i behold. Hæretoppen representerer det siste marerittet, og så stuper vi ned til Vikersund. Da er Amerika-reisen unnagjort og bukkerittet over".