Skribenter
6 941
redigeringer
(→Kilder) |
|||
Linje 38: | Linje 38: | ||
Så tidlig som i 1863 vedtok [[Stortinget]] å bygge [[Randsfjordbanen]] fra [[Hokksund]] til [[Hønefoss]] smalsporet, og 1. | Så tidlig som i 1863 vedtok [[Stortinget]] å bygge [[Randsfjordbanen]] fra [[Hokksund]] til [[Hønefoss]] smalsporet, og 1. | ||
september 1866 stod banen ferdig til [[Vikersund]] og i 1868 fram til Randsfjord. Den hadde da kostet 4 776 000 kroner. | september 1866 stod banen ferdig til [[Vikersund]] og i 1868 fram til Randsfjord. Den hadde da kostet 4 776 000 kroner. Før denne strekningen stod ferdig oppstod | ||
ideen om en sidebane til Krøderen. Jernbanedirektør Carl Phil formulerte tre alternativer hvorav ett gikk ut fra Vikersund og ble valgt fordi den var kortest og | ideen om en sidebane til Krøderen. Jernbanedirektør Carl Phil formulerte tre alternativer hvorav ett gikk ut fra Vikersund og ble valgt fordi den var kortest og | ||
billigst. Anleggskostnadene | billigst. Anleggskostnadene var beregnet til 896 000 kroner inkludert 2 lokomotiver, 14 godsvogner og bare 1 personvogn på smalspor (1067 mm). Avtalen innbød til aksjetegning for privatpersoner | ||
og kommuner noe som gav nesten 500 000 kroner. Betydningen for banen lå i å | og kommuner noe som gav nesten 500 000 kroner. Betydningen for banen lå i å opprettholde en samferdselsåre til Hallingdal via den 40 km lange [[Krøderen (innsjø)|Krøderfjorden]]. Saken kom til behandling | ||
i Stortinget 6. juni 1869, og ble med nød og neppe vedtatt. | i Stortinget 6. juni 1869, og ble med nød og neppe vedtatt. Striden handlet om innvilgning av lån med statsgaranti. Arbeidet startet alt våren 1870, men bød på | ||
store vanskeligheter med den sterke stigningen opp fra Vikersund (22 promille), 16 skarpe kurver, kryssing av veien til [[Hallingdal]] 6 ganger og utsprengning av mange fjellskjæringer. | store vanskeligheter med den sterke stigningen opp fra Vikersund (22 promille), 16 skarpe kurver, kryssing av veien til [[Hallingdal]] 6 ganger og utsprengning av mange fjellskjæringer. | ||
I det hele tatt dreide anleggsperioden seg om å spare penger på alle bauger og kanter i en trang tid, og smalsporet falt absolutt billigst ut. Et regnskap for de to sidelinjene til [[Kongsberg]] | I det hele tatt dreide anleggsperioden seg om å spare penger på alle bauger og kanter i en trang tid, og smalsporet falt absolutt billigst ut. Et regnskap for de to sidelinjene til [[Kongsberg]] |