Skribenter
6 941
redigeringer
→Utviklingen av togtrafikken
| Linje 50: | Linje 50: | ||
=== Utviklingen av togtrafikken === | === Utviklingen av togtrafikken === | ||
[[Bilde:Sysle_stasjon.jpg|thumb||Sysle stasjon, Krøderbanen. Trolig bygd 1893 (Mahlum)]]Togene hadde forbindelse med dampbåtene på Krøderfjorden, men om vinteren | [[Bilde:Sysle_stasjon.jpg|thumb||Sysle stasjon, Krøderbanen. Trolig bygd 1893 (Mahlum)]]Togene hadde forbindelse med dampbåtene på Krøderfjorden, men om vinteren var det hestetransport. Helt fram til 1948 gikk det stort sett kun to blandede tog i hver retning hver dag. | ||
Det var stasjonsbygninger på Sysle, Snarum, Uhla og Krøderen. Sidespor kom til som årene gikk ved Slettemoen, Hole, Ramfoss (Kløftefoss), Lia (Morud), Snarum, Slettemoen, | Det var stasjonsbygninger på Sysle, Snarum, Uhla og Krøderen. Sidespor kom til som årene gikk ved Slettemoen, Hole, Ramfoss (Kløftefoss), Lia (Morud), Snarum, Slettemoen, | ||
Gubberud og Norsk Magnesit Aktiebolag. Godstrafikken i 1890-årene var | Gubberud og Norsk Magnesit Aktiebolag. Godstrafikken i 1890-årene var ikke liten, og det var tømmer, trelast og sand. Mye gikk videre til Hallingdal på fjorden om sommeren | ||
og med hest om vinteren. I 1881 ble det f.eks sendt 1618,4 tonn gods fra Drammen, og i tillegg kom 442,6 tonn fra Kristiania. Etterhvert | og med hest om vinteren. I 1881 ble det f.eks sendt 1618,4 tonn gods fra Drammen, og i tillegg kom 442,6 tonn fra Kristiania. Etterhvert ble det mer av forbruksvarer (salt, mel, koks, kull, sild, øl, | ||
murstein og takstein, jernvarer, brennevin, kjøtt og korn). Og det ble svært mye alkohol | murstein og takstein, jernvarer, brennevin, kjøtt og korn). Og det ble svært mye alkohol. Motsatt vei gikk det mest i ved, trelast og smør, tilsammen 2353,9 tonn. Fra 1900 til 1910 opplevde Krøderbanen sin virkelige gullalder på grunn av byggingen av [[Bergensbanen]], og i 1908 ankom hele 18 303 tonn gods til Krøderen stasjon. Anleggstida gav også økt persontrafikk. (19 500 mennesker ankom Krøderen). Dette var en stor prestasjon da banen først fikk normalspor (1435 mm) 1. november 1909 samtidig | ||
tilsammen 2353,9 tonn. Fra 1900 til 1910 opplevde Krøderbanen sin virkelige gullalder på grunn av byggingen av [[Bergensbanen]], og i 1908 ankom hele 18 303 tonn gods til Krøderen stasjon. | |||
med fullført bredspor på Randsfjordbanen, bredspor til Kongsberg og Bergensbanens åpning. Drammenbanen forble derimot smalsporet helt fram til 1922. Det smale sporet hadde svak | med fullført bredspor på Randsfjordbanen, bredspor til Kongsberg og Bergensbanens åpning. Drammenbanen forble derimot smalsporet helt fram til 1922. Det smale sporet hadde svak | ||
skinnegang, små lokomotiver og små vogner. Derfor kunne bare begrensede godsmengder fremføres i hvert tog. Det var et stort framskritt da bredt spor kom etter 37 år, men åpningen av | skinnegang, små lokomotiver og små vogner. Derfor kunne bare begrensede godsmengder fremføres i hvert tog. Det var et stort framskritt da bredt spor kom etter 37 år, men åpningen av | ||