Skribenter
6 941
redigeringer
→Stasjonene på Krøderbanen
| Linje 60: | Linje 60: | ||
=== Stasjonene på Krøderbanen === | === Stasjonene på Krøderbanen === | ||
[[Vikersund]] stasjon stod ferdig i 1866. Den hadde godshus med varmestue og buttspor, tre gjennomgående spor og | [[Vikersund]] stasjon stod ferdig i 1866. Den hadde godshus med varmestue og buttspor, tre gjennomgående spor og spor til Krøderbanen, svingskive, vanntårn, lokomotivstall | ||
og mekanisk verksted. I 1926 var 18 mennesker ansatt på stasjonen, og det var mye omlasting og skifting. Stedet hadde forholdsvis lite industri, men en ullvarefabrikk og trevarefabrikker | og mekanisk verksted. I 1926 var 18 mennesker ansatt på stasjonen, og det var mye omlasting og skifting. Stedet hadde forholdsvis lite industri, men en ullvarefabrikk og trevarefabrikker | ||
var avhengige av jernbanetransport. Så sent som i 1952 jobbet 19 personer på Vikersund stasjon. Sysle stasjon stod ferdig i 1894 og hadde to gjennomgående spor. Stasjonen fikk | var avhengige av jernbanetransport. Så sent som i 1952 jobbet 19 personer på Vikersund stasjon. Sysle stasjon stod ferdig i 1894 og hadde to gjennomgående spor. Stasjonen fikk | ||
en spesiell betydning da Bøenstøen meieri ble bygget i 1883 med avtale om leveranser til [[Geithus (Modum)|Geithus]] og [[Drammen]]. I 1912 ble Hole meieri bygget like ved stasjonen | en spesiell betydning da Bøenstøen meieri ble bygget i 1883 med avtale om leveranser til [[Geithus (Modum)|Geithus]] og [[Drammen]]. I 1912 ble Hole meieri bygget like ved stasjonen. | ||
Melken gikk nå med vanlig godsvogn til Vikersund for så å bli lastet om til en spesiell melkevogn. Dette opplegget fortsatte helt fram til 1949 da en lastebil fra Drammen Meieri overtok. | Melken gikk nå med vanlig godsvogn til Vikersund for så å bli lastet om til en spesiell melkevogn. Dette opplegget fortsatte helt fram til 1949 da en lastebil fra Drammen Meieri overtok. | ||
Godsmengden bestod ellers av litt ved og litt tømmer. Etter 1950 oppstod bedriften A/S Elart | Godsmengden bestod ellers av litt ved og litt tømmer. Etter 1950 oppstod bedriften A/S Elart og ble en god kunde i ca. 20 år. Snarum stasjon stod ferdig alt fra åpningen og hadde to | ||
gjennomgående spor, vanntårn og 2 godshus, ett på hver side av sporene. Vanntårnet ble bygget fordi de smalspordede lokomotivene behøvde vannfylling underveis. Snarum fikk meieri | gjennomgående spor, vanntårn og 2 godshus, ett på hver side av sporene. Vanntårnet ble bygget fordi de smalspordede lokomotivene behøvde vannfylling underveis. Snarum fikk meieri | ||
fra 1913 og med melketransport på | fra 1913 og med melketransport på toget fram til 1949. I 1919 startet Olav Ellingsen sementvarefabrikk på Snarum og ble en god kunde ved jernbanen helt fram til | ||
rundt 1950. Gubberud sidespor hørte til Snarum og hadde noe tørmmertransport før 2. verdenskrig. Grina sidespor nord for stasjonen hadde noe transport fra et sagbruk og et sandtak, | rundt 1950. Gubberud sidespor hørte til Snarum og hadde noe tørmmertransport før 2. verdenskrig. Grina sidespor nord for stasjonen hadde noe transport fra et sagbruk og et sandtak, | ||
men ble revet i 1920-årene. Ula stoppested | men ble revet i 1920-årene. Ula stoppested ble i 1912 flyttet og fikk i 1921 Morud stasjon som nytt navn. Det gjennomgående sporet ble benyttet av Norsk Magnesittindustri, som stod | ||
ferdig i 1905. Bedriften produserte ildfast stein til bruk i smelteovner, tålte temperaturer på 2000 grader og ble eksportert til Sverige, England, Belgia, Tyskland og Italia. Produksjonen gikk | ferdig i 1905. Bedriften produserte ildfast stein til bruk i smelteovner, som tålte temperaturer på 2000 grader og ble eksportert til Sverige, England, Belgia, Tyskland og Italia. Produksjonen gikk | ||
videre i over 50 år og forble en god kunde for banen. I 1923 gikk det f. eks. i gjennomsnitt 4 tonn | videre i over 50 år og forble en god kunde for banen. I 1923 gikk det f. eks. i gjennomsnitt 4 tonn vognlaster hver dag fra Morud, og i tillegg kom 550 kg stykkgods og 30 kg ilgods. Mesteparten | ||
kom fra verket. Kjell R. Steinsvik kjøpte i 1961 det nedlagte bygget, som | kom fra verket. Kjell R. Steinsvik kjøpte i 1961 det nedlagte bygget, som ble til Morud bruk og begynte med produksjon av fasadelementer. Transporten gikk på jernbanen i de første årene, | ||
men en uenighet med [[Modum kommune]] om opplegget førte til overgang til lastebil. Steinsvik hadde forøvrig kjøpt bygningene etter [[Ramfos Træsliberi]] i 1966 som ble til en utvidelse av Morud bruk. | men en uenighet med [[Modum kommune]] om opplegget førte til overgang til lastebil. Steinsvik hadde forøvrig kjøpt bygningene etter [[Ramfos Træsliberi]] i 1966 som ble til en utvidelse av Morud bruk. | ||
Ramfoss stasjon oppstod i 1891 med byggingen av tresliperiet. Det var to gjennomgående spor, et buttspor og ett sidespor. Trafikken var stor, men i 1921 ble Ramfoss døpt om til Kløftefoss | Ramfoss stasjon oppstod i 1891 med byggingen av tresliperiet. Det var to gjennomgående spor, et buttspor og ett sidespor. Trafikken var stor, men i 1921 ble Ramfoss døpt om til Kløftefoss | ||
fordi det stadig kom feilsendinger av post som var adressert til Raufoss. Kløftefoss hadde ikke bare gods fra tresliperiet. Store mengder tømmer fra Holleia ble lastet over på | fordi det stadig kom feilsendinger av post som var adressert til Raufoss. Kløftefoss hadde ikke bare gods fra tresliperiet. Store mengder tømmer fra Holleia ble lastet over på jernbanevogner, og rundt 1920 ble det også bygget et sagbruk på stedet. Dertil kom sidespor til Liamoen grustak. | ||
jernbanevogner, og rundt 1920 ble det også bygget et sagbruk på stedet. Dertil kom | |||
=== Ramfos Træsliberi === | === Ramfos Træsliberi === | ||