Skribenter
6 941
redigeringer
→Krøderen stasjon
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 90: | Linje 90: | ||
Krøderen stasjon består av stasjonsbygning, bolighus, uthus, to gjennomgående spor, godshus, lasterampe, svingskive, vanntårn og lokomotivstall. Storhetstiden for Krøderen | Krøderen stasjon består av stasjonsbygning, bolighus, uthus, to gjennomgående spor, godshus, lasterampe, svingskive, vanntårn og lokomotivstall. Storhetstiden for Krøderen | ||
stasjon opphørte i 1909, og godstrafikken kom | stasjon opphørte ved fullføringen av Bergensbanen i 1909, og godstrafikken kom heretter hovedsakelig fra skogbruk og landbruk. Tømmer fra Hallingdal og Krødsherad gikk i mange tiår om sommeren med tog til [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Holmen-Hellefos]] i Hokksund, [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos]] på Åmot, [[Katfos Cellulosefabrik]] og [[Drammenselvens Papirfabrikker|Drammenselva Papirfabrik]] på Geithus. Glesne sagbruk ble bygget på motsatt side av Krøderfjorden rundt 1895, og Krøderen sag kom til omtrent samtidig. Sistnevnte brant ned i 1922, men ble bygget opp igjen av Gustav O. Kalager, står nesten uforandret den dag i dag og er fortsatt i bruk ved Norsk jernbaneklubb. Trelasta ble sendt med Krøderbanen, men opphørte i 1960. I 1937 ble det også bygget et meieri som benyttet seg av toget, men fikk aldri samme melkemengde som på Sysle og Snarum. I 1969 ble meieriet nedlagt fordi bøndene gikk over til korndyrking. | ||
[[Holmen-Hellefos]] i Hokksund, [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos]] på Åmot, [[Katfos Cellulosefabrik]] og [[Drammenselvens Papirfabrikker|Drammenselva Papirfabrik]] på Geithus. Glesne sagbruk ble bygget på motsatt side av Krøderfjorden rundt 1895, og Krøderen sag | |||
I 1969 ble meieriet nedlagt fordi bøndene gikk over til korndyrking. | |||
=== Splitkon === | === Splitkon === | ||