Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 093
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(bilde brev fra DS "Norefjeld") |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» ([[Bragernes]], [[Drammen]]) gikk derfor over Krøderen og videre via [[Snarum]] eller [[Sigdal]] til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet [[Krøderbanen]] og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]]. | Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» ([[Bragernes]], [[Drammen]]) gikk derfor over Krøderen og videre via [[Snarum]] eller [[Sigdal]] til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet [[Krøderbanen]] og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]]. | ||
Transporten med | Transporten med Krøderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av [[Bergensbanen]]. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved Krøderen stasjon for videre frakt til Gulsvik i Flå kommune. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i [[1905]]. Denne fikk navnet «Hallingen». | ||
== Et toårig skysseventyr == | == Et toårig skysseventyr == | ||