Skribenter
6 941
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon fra 1872, ark. [[Georg Andreas Bull]]. Freda 1981.|Mahlum|2007}} | {{thumb|Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon fra 1872, ark. [[Georg Andreas Bull]]. Freda 1981.|Mahlum|2007}} | ||
'''[[Krøderen stasjon]]''' er en av de opprinnelige stasjonene på [[Krøderbanen]] da denne åpnet i [[1872]]. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen som hadde brygge rett sør for stasjonen | '''[[Krøderen stasjon]]''' er en av de opprinnelige stasjonene på [[Krøderbanen]] da denne åpnet i [[1872]]. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen som hadde brygge rett sør for stasjonen. | ||
Båttrafikken ga forbindelse med dampbåt til [[Gulsvik]], en båttur som tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i [[1925]]. Fra strekningen [[Voss stasjon]] - Gulsvik på [[Bergensbanen]] ble tatt i bruk [[10. juni]] [[1908]], var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til [[Hønefoss]] og [[Oslo]] i 1909, ble det kun lokaltrafikk. | |||
Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i [[1958]], | Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og en betjeningsbolig med fire leiligheter for ansatte. Denne ble flyttet fra [[Drammen stasjon]] i forbidelse med åpningen av banen. Denne er i dag kontorer og overnattingsrom for banens personale. | ||
Senere ble stasjonen også utstyrt med [[lokomotivstall]] fra 1907, bygget i [[utmurt bindingsverk]] og kledd med panel, [[svingskive]] fra 1908 og [[vanntårn]] fra 1909. Dette gir vann til damplokomotover og har en kapasitet på 11 000 liter. Godshuset ble også utvidet i 1908. | |||
Da [[Bergensbanen]] ble fullført i 1909 ble stasjonen mindre viktig, og godstrafikken kom heretter hovedsakelig fra skogbruk og landbruk. Tømmer som ble fløtet fra Hallingdal og Krødsherad gikk i mange år om sommeren med tog til [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Holmen-Hellefos]] i [[Hokksund]], [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos]] på [[Åmot (Modum)|Åmot]], [[Katfos Cellulosefabrik]] og [[Drammenselvens Papirfabrikker|Drammenselva Papirfabrik]] på [[Geithus (Modum)|Geithus]]. | |||
Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i [[1958]], og da godstrafikken ble lagt ned i [[1985]], vedtok [[Stortinget]] at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av [[Georg Andreas Bull]] blitt fredet allerede i 1981. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=st&aut=&detaljert=1&baneID=55&Stnr=2135&sid=874 Krøderen stasjon på Stasjonsdatabasen] | * [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=st&aut=&detaljert=1&baneID=55&Stnr=2135&sid=874 Krøderen stasjon på Stasjonsdatabasen] | ||
* [http://www.njk.no/praktiske-opplysninger/kroderen-stasjon Krøderen stasjon | * [http://www.njk.no/praktiske-opplysninger/kroderen-stasjon Krøderen stasjon] hos [[Norsk Jernbaneklubb]] | ||
{{Artikkelkoord|60.126839|N|9.780868|Ø}} | {{Artikkelkoord|60.126839|N|9.780868|Ø}} |