Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Innholdsutvidelse
(+coa) |
(Innholdsutvidelse) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Kragerø kommune]]''' er en kommune i [[Telemark]]. Den har navn etter administrasjonssenteret [[Kragerø (tettsted)|Kragerø]], hvor omkring halvparten av befolkningen er bosatt. Kragerø fikk byprivilegier i [[1666]]. Kommunen grenser til [[Risør kommune|Risør]], [[Gjerstad kommune|Gjerstad]], [[Drangedal kommune|Drangedal]] og [[Bamble kommune|Bamble]]. | <onlyinclude>'''[[Kragerø kommune]]''' er en kommune i [[Telemark]]. Den har navn etter administrasjonssenteret [[Kragerø (tettsted)|Kragerø]], hvor omkring halvparten av befolkningen er bosatt. Kragerø fikk byprivilegier i [[1666]]. Dagens kommune består av den tidligere bykommunen Kragerø og herredene [[Skåtøy]] og [[Sannidal]], som ble slått sammen med virkning fra 1. januar 1960. Kommunen grenser til [[Risør kommune|Risør]], [[Gjerstad kommune|Gjerstad]], [[Drangedal kommune|Drangedal]] og [[Bamble kommune|Bamble]]. | ||
== Kommunenavnet == | |||
I følge Norsk stadnamnleksikon er Kragerø en fordansket form av Kråkerøy. Sisteleddet vil i tilfelle henspille på at deler av byen ligger på en øy. Forleddet er tolket enten som fuglenavnet kråke, eller som opphavlig ''krak'', en avlydsform til ''krok'' og ''krake'' i betydningen «hake, vinkel» brukt i stedsnavn om odder og nes. | |||
== Geografi == | |||
Kommunens areal omfatter 495 øyer, holmer og skjær. Viktige tettsteder utenom Kragerø by er [[Sannidal]] og [[Helle]].</onlyinclude> | Kommunens areal omfatter 495 øyer, holmer og skjær. Viktige tettsteder utenom Kragerø by er [[Sannidal]] og [[Helle]].</onlyinclude> | ||
== Historie == | |||
Kragerø var sannsynligvis utskipningshavn ellerede i middelalderen. På 1600-tallet var Kragerø [[ladested]] under [[Skien]] inntil byen fikk egne [[kjøpstadsprivilegier]] i 1666. Byen hørte inn under [[Bratsberg len]] og [[Bamble fogderi]]. Stedet fikk egen kirke i 1651. | |||
Trelasteksport var en hovednæring fram til ca. 1920. Skipsfarten blomstret opp på 1800-tallet med en vekst i den hjemmehørende flåten fra 60 skip i 1806 til 176 i 1885. Dette næringsgrunnlaget var sterkt ømfintlig overfor de internasjonale trelastkonjunkturene og de utenrikspolitiske forhold. Byen var blant annet hardt utsatt under napoleonskrigene. I 1812-1813 var inn- og utførselen blokkert av engelske krigsskip. Byens flåte led store tap under både første og andre verdenskrig, men opplevde en ny oppblomstring i de første tiårene av etterkrigstiden. | |||
Byen har hatt en egen verftsindustri. [[Kragerø-koggen]] er en kjent båttype. | |||
Av andre viktige næringsgreiner gjennom historien kan nevnes iseksport fra ca. 1850 til første verdenskrig, gruvedrift i byen og det nærmeste omland (feltspat og kvarts), (torske)fiske, | |||
Trelasteksporten ble avløst av treforedlingsindustri etter første verdenskrig. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||