Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Tilleggsopplysninger
(Tilleggsopplysninger) |
(Tilleggsopplysninger) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
== Geografi == | == Geografi == | ||
Kommunen har et samlet landareal på 307 km². Det inkluderer 495 øyer, holmer og skjær | Kommunen har et samlet landareal på 307 km². Det inkluderer 495 øyer, holmer og skjær, som til sammen dekker et areal på 36 km². | ||
Det dyrkede jordbruksarealet, i alt ca. 6.520 dekar, er etter måten lite og oppstykket av skog og fjellrabber, med unntak av [[Jomfruland]]. Områder definert som skjærgårdspark og friareal utgjør et om lag like stort område som jordbruksarealet, 6.500 dekar. Det produktive skogarealet, mest barskog, er anslått til ca. 165.000 dekar. | |||
Viktige tettsteder utenom Kragerø by er [[Sannidal]] og [[Helle]]. | |||
== Historie == | == Historie == | ||
Kragerø var sannsynligvis utskipningshavn allerede i middelalderen. På 1600-tallet var Kragerø [[ladested]] under [[Skien]] inntil byen fikk egne [[kjøpstadsprivilegier]] i 1666. | Kragerø var sannsynligvis utskipningshavn allerede i middelalderen. På 1600-tallet var Kragerø [[ladested]] under [[Skien]] inntil byen fikk egne [[kjøpstadsprivilegier]] i 1666. Ladestedet og de omliggende bygdene hørte inn under [[Bratsberg len]] og [[Bamble fogderi]]. Ladestedet ble utskilt fra [[Sannidal prestegjeld]] og fikk egen kirke i [[1651]]. Nåværende Sannidal kirke er fra 1771, mens en tidligere kirke lå lenger øst. Nåværende Skåtøy kirke er fra 1862. | ||
Trelasteksport var en hovednæring fram til ca. 1920. Skipsfarten blomstret opp på 1800-tallet med en vekst i den hjemmehørende flåten fra 60 skip i 1806 til 176 i 1885. Dette næringsgrunnlaget var sterkt ømfintlig overfor de internasjonale trelastkonjunkturene og de utenrikspolitiske forhold. Byen var blant annet hardt utsatt under [[napoleonskrigene]]. I 1812-1813 var inn- og utførselen blokkert av engelske krigsskip. Byens flåte led store tap under både første og andre verdenskrig, men opplevde en ny oppblomstring i de første tiårene av etterkrigstiden. | Trelasteksport var en hovednæring fram til ca. 1920. Skipsfarten blomstret opp på 1800-tallet med en vekst i den hjemmehørende flåten fra 60 skip i 1806 til 176 i 1885. Dette næringsgrunnlaget var sterkt ømfintlig overfor de internasjonale trelastkonjunkturene og de utenrikspolitiske forhold. Byen var blant annet hardt utsatt under [[napoleonskrigene]]. I 1812-1813 var inn- og utførselen blokkert av engelske krigsskip. Byens flåte led store tap under både første og andre verdenskrig, men opplevde en ny oppblomstring i de første tiårene av etterkrigstiden. | ||
| Linje 37: | Linje 40: | ||
Byen har hatt en egen verftsindustri. [[Kragerø-koggen]] er en kjent båttype. | Byen har hatt en egen verftsindustri. [[Kragerø-koggen]] er en kjent båttype. | ||
Av andre viktige næringsgreiner gjennom historien kan nevnes [[iseksport]] fra ca. 1850 til første verdenskrig, gruvedrift i byen og det nærmeste omland (feltspat og kvarts), (torske)fiske, jern- og metallstøperier, mekaniske verksteder, tekstil- og skoindustri med mer. I dag er turisttrafikken en svært viktig næringsvei. | Av andre viktige næringsgreiner gjennom historien kan nevnes [[iseksport]] fra ca. 1850 til første verdenskrig, gruvedrift i byen og det nærmeste omland (feltspat og kvarts), (torske)fiske, jern- og metallstøperier, mekaniske verksteder, tekstil- og skoindustri med mer. I dag er turisttrafikken en svært viktig næringsvei. Det er for eksempel ca. 4000 fritidsboliger i kommunen (2009). | ||
Kragerø fikk jernbane i [[1927]]. [[Kragerøbanen]], som gikk fra [[Neslandsvatn stasjon]] på [[Sørlandsbanen]] til Kragerø, ble nedlagt i [[1988]]. | Kragerø fikk jernbane i [[1927]]. [[Kragerøbanen]], som gikk fra [[Neslandsvatn stasjon]] på [[Sørlandsbanen]] til Kragerø, ble nedlagt i [[1988]]. | ||