Skribenter
94 798
redigeringer
Krigen mot Sverige 1814: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Krigen mot Sverige 1814''' eller '''Det norske felttoget''' var en | <onlyinclude>{{thumb|Krigen i 1814 minnesmerke Ullensaker.jpg|I grenseområdene mot Sverige finnes det mange minnesmerker fra denne krigen. Her bautaen i Ullensaker, med henvisning til slagene på Matrand og Lier i Hedmark.|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
'''[[Krigen mot Sverige 1814]]''' eller '''Det norske felttoget''' var en krig mellom [[Norge]] og [[Sverige]] i [[1814]]. Den varte fra 26. juli til 14. august. Bakgrunnen var at [[Danmark]] i [[Kielfreden]] hadde blitt tvunget til å avstå Norge til Sverige, men Norge erklærte i mai 1814 sin uavhengighet. Sverige aksepterte ikke dette, og det brøt ut krig mellom landene. Krigen endte med en fredsavtale, [[Mossekonvensjonen]], som la grunnlaget for at Norge og Sverige inngikk en [[personalunion]]. Krigshandlingene foregikk i [[Østfold]] og [[Hedmark]]. Denne kortvarige krigen er også blitt kalt «Kattekrigen», visstnok et utslag av den utbredte folkelige forakten over måten kong Christian Frederik og hans øverste generaler hadde ledet felttoget på. Svenskene hadde lekt katt og mus med de norske styrkene.</onlyinclude> | |||
== Opptakt == | |||
15. januar 1814, dagen etter at [[Kielfreden|fredstraktaten i Kiel]] hadde overført Norge fra dansk til svensk overhøyhet, fikk [[Hans Henrik von Essen]] ordre om å besette landet og han ble 13. februar han utnevnt til svensk [[stattholder]] i Norge. Essen hadde imidlertid ingen sterk hær til rådighet, og hadde heller ikke noe ønske om straks å bruke makt mot den motstanden mot svensk overhøyhet som den danske prins [[Christian Frederik]] nå var i ferd med å reise i Norge. Essen støttet også norske bønder ved grensen med korn og penger. Essen hadde 6. mars samtaler i [[Strömstad]] med norske utsendinger som general [[Carl von Schmettow|Carl J. W. von Schmettow]], grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] og kanselliråd [[Carl Adolph Dahl]], uten å lykkes med å overtale nordmennene til å akseptere [[Kieltraktaten]]. Etter kongevalget på Eidsvoll 17. mai innså han imidlertid at krig ikke var til å unngå. | |||
==Styrkene== | ==Styrkene== | ||
Den norske hæren bestod av omkring 30 000 mann som var | Den norske hæren bestod av omkring 30 000 mann, ikke medregnet lokalvernet (eldre årsklasser av soldater som skulle forsvare hjemtraktene). 11 000 mann var satt til forsvar mot eventuell svensk innmarsj over Kongsvinger, 9000 var plassert forskjellige steder i Østfold. 10 000 mann utgjorde reserver i Vestfold og ved Christiania. | ||
Den svenske hæren bestod av 45 000 mann, som var erfarne og godt utstyrt. Marinen hadde flere store fartøy og muligheter til å gjennomføre landsetting av tropper. | Marinen hadde bare noen få fartøy, og de fleste av disse lå ved [[Hvaler]]. | ||
Den svenske hæren bestod av 45 000 mann, som var erfarne og godt utstyrt. Marinen hadde flere store fartøy og muligheter til å gjennomføre landsetting av tropper. | |||
==Krigsutbruddet== | ==Krigsutbruddet== | ||
| Linje 11: | Linje 17: | ||
Kamphandlingene startet den [[26. juli]], da den svenske marinen angrep norske [[kanonbåt]]er ved Hvaler. De norske båtene unnskap, men deltok ikke senere i krigen. | Kamphandlingene startet den [[26. juli]], da den svenske marinen angrep norske [[kanonbåt]]er ved Hvaler. De norske båtene unnskap, men deltok ikke senere i krigen. | ||
Deretter fulgte svensk fremrykking over grensen ved [[Halden|Fredrikshald]], og [[beleiringen av Fredriksten 1814|beleiring]] av [[Fredriksten festning]]. Den svenske hovedstyrken fortsatte nordover. Omkring 6000 mann ble landsatt ved [[Kråkerøy]], og [[Fredrikstad festning]] overgav seg den 4. august. Dermed hadde svenskene fått satt i gang en knipetangsmanøver mot hoveddelen av de norske styrkene, som lå ved [[Rakkestad]]. | Deretter fulgte svensk fremrykking under ledelse av Essen over grensen ved [[Halden|Fredrikshald]], og [[beleiringen av Fredriksten 1814|beleiring]] av [[Fredriksten festning]]. Den svenske hovedstyrken fortsatte nordover. Omkring 6000 mann ble landsatt ved [[Kråkerøy]], og [[Fredrikstad festning]] overgav seg den 4. august. Dermed hadde svenskene fått satt i gang en knipetangsmanøver mot hoveddelen av de norske styrkene, som lå ved [[Rakkestad]]. | ||
Ved [[Kongsvinger]] var de norske styrkene omtrent like sterke som de svenske, og fremrykkingen ble stanset. I [[slaget ved Matrand]] seiret nordmennene, og svenskene måtte trekke seg tilbake. Den [[3. august]] ankom [[Christian Frederik]] fronten i Østfold, og gikk med på å gå over til en mer offensiv strategi. De omkring 6000 norske soldatene ved Rakkestad fikk ordre om å gå til motangrep den [[5. august]], men ble tilbakekalt etter bare noen timer. De norske styrkene ble presset tilbake og krysset Glomma ved [[Langnes skanse]] nær [[Askim]]. [[Slaget ved Langnes skanse]] den [[9. august]] og trefningen ved [[Kjølberg]] bro nord for [[ | Ved [[Kongsvinger]] var de norske styrkene omtrent like sterke som de svenske, og fremrykkingen ble stanset. I [[slaget ved Matrand]] seiret nordmennene, og svenskene måtte trekke seg tilbake. Den [[3. august]] ankom [[Christian Frederik]] fronten i Østfold, og gikk med på å gå over til en mer offensiv strategi. De omkring 6000 norske soldatene ved Rakkestad fikk ordre om å gå til motangrep den [[5. august]], men ble tilbakekalt etter bare noen timer. De norske styrkene ble presset tilbake og krysset Glomma ved [[Langnes skanse]] nær [[Askim]]. [[Slaget ved Langnes skanse]] den [[9. august]] og trefningen ved [[Kjølberg]] bro nord for [[Fredrikstad]] den 14. august ble krigens siste. Ved Langenes ble de svenske styrkene presset tilbake, mens nordmennene som hadde holdt ut i flere dager ved Kjølberg måtte gi tapt for overmakten. Beleiringen av Fredriksten fortsatte, og det var klart til storming av festningen da budskapet om at Mossekonvensjonen var undertegnet nådde de svenske styrkene. | ||
Til tross for seieren ved Langnes var det ingen tvil om at Norge ikke hadde noen mulighet til å vinne krigen. Dagen før slaget hadde det blitt holdt et norsk statsråd på [[Spydeberg prestegård]] der man aksepterte det svenske tilbudet om forhandlinger. Mange klandret Christian Frederik og general [[Frederik Gottschalk von Haxthausen|Haxthausen]] for det norske nederlaget i krigen. Haxthausen ble til og med beskyldt for forræderi på grunn av de dårlige forberedelsene og den slette kampinnsatsen til de norske styrkene. | Til tross for seieren ved Langnes var det ingen tvil om at Norge ikke hadde noen mulighet til å vinne krigen. Dagen før slaget hadde det blitt holdt et norsk statsråd på [[Spydeberg prestegård]] der man aksepterte det svenske tilbudet om forhandlinger. Mange klandret Christian Frederik og general [[Frederik Gottschalk von Haxthausen|Haxthausen]] for det norske nederlaget i krigen. Haxthausen ble til og med beskyldt for forræderi på grunn av de dårlige forberedelsene og den slette kampinnsatsen til de norske styrkene. | ||
| Linje 28: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Krigen mot Sverige 1814| ]] | [[Kategori:Krigen mot Sverige 1814| ]] | ||
[[Kategori:Kriger]] | [[Kategori:Kriger]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:1800-tallet]] | ||
[[Kategori:1814]] | [[Kategori:1814]] | ||
{{ikke koord}} | |||
{{ | {{F1}} | ||