Skribenter
95 752
redigeringer
→Krigsutbruddet
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Til tross for seieren ved Langnes var det ingen tvil om at Norge ikke hadde noen mulighet til å vinne krigen. Dagen før slaget hadde det blitt holdt et norsk statsråd på [[Spydeberg prestegård]] der man aksepterte det svenske tilbudet om forhandlinger. Særlig generalløyntant [[Bernhard Ditlef von Staffeldt]] ble klandret for å ha trukket seg tilbake uten grunn, og oversett ordrer om å angripe svenskene. Mange klandret også Christian Frederik og general [[Frederik Gottschalk von Haxthausen|Haxthausen]] for det norske nederlaget i krigen. Sju av de høyere offiserene ble etterforsket, Staffeldt, Haxthausen, [[Niels Hals]], [[Christian Grüner]], [[Ole Schrøder]], [[Otto Hjermann]] og [[Hans Lemvig]]. Karl Johan bestemte i 1815 at de av dem som ville ha sakene sine prøvd for retten, skulle få det. De fem førstnevnte valgte dette, mens de to siste valgte amnesti, å slippe tiltale og straff. | Til tross for seieren ved Langnes var det ingen tvil om at Norge ikke hadde noen mulighet til å vinne krigen. Dagen før slaget hadde det blitt holdt et norsk statsråd på [[Spydeberg prestegård]] der man aksepterte det svenske tilbudet om forhandlinger. Særlig generalløyntant [[Bernhard Ditlef von Staffeldt]] ble klandret for å ha trukket seg tilbake uten grunn, og oversett ordrer om å angripe svenskene. Mange klandret også Christian Frederik og general [[Frederik Gottschalk von Haxthausen|Haxthausen]] for det norske nederlaget i krigen. Sju av de høyere offiserene ble etterforsket, Staffeldt, Haxthausen, [[Niels Hals]], [[Christian Grüner]], [[Ole Schrøder]], [[Otto Hjermann]] og [[Hans Lemvig]]. Karl Johan bestemte i 1815 at de av dem som ville ha sakene sine prøvd for retten, skulle få det. De fem førstnevnte valgte dette, mens de to siste valgte amnesti, å slippe tiltale og straff. | ||
Haxthausen ble også beskyldt for forræderi på grunn av de dårlige forberedelsene og den slette kampinnsatsen til de norske styrkene, men ble frikjent i [[riksrett]]saken mot ham som statsråd. | Haxthausen ble også beskyldt for forræderi på grunn av de dårlige forberedelsene og den slette kampinnsatsen til de norske styrkene, men ble frikjent i [[riksrett]]saken mot ham som statsråd. Staffeldt og Hals ble dømt til døden, men benådet av Karl Johan. | ||
==Forhandlingene== | ==Forhandlingene== | ||