Kristen Mule: Forskjell mellom sideversjoner

Kristen Mule framtrer som en sentral skikkelse i byen allerede første gang han nevnes i 1555. Da finner vi ham sammen med ordføreren som talsmann for borgerne i Oslo overfor Kongen i forbindelse med utrustningen av et orlogsskip.<ref> NRR bd 1 s. 191.</ref> Kristen framstår også med nære bånd til høvedsmannen på Akershus, og var utpekt av ham som ordfører i Oslo før han i 1567 fikk forleningsbrev på [[Øvre Foss (Oslo)|øvre]] og [[Nedre Foss (Oslo)|nedre Foss]] av Kronen. I 1579 fikk han skjenket tomta med ruinene etter den gamle [[Oslo Bispeborg|bispeborgen]] og reiste et nytt hus på de gamle murene. Det måtte være representativt, for representasjonsoppgaver, gjestebud og innkvartering av prominente gjester var sentrale sider ved det å tilhøre byens elite. Høydepunktet i så måte var utvilsomt da den avgåtte ordføreren høsten 1589 huset Christian IVs søster Annas bryllup med Jakob 6 av Skottland.<ref>Norske samlinger bd 1 Christiania 1852 s. 450ff.</ref> Samme år døde Kristen.

Kristen delte borgermesterembetet først med [[Niels Stub]] og senere med [[Oluf Erikssøn Glad]], og er omtalt som ordfører siste gang i 1585. Sønnen Bertel Mule var borgermester i Oslo fra 1605 til 1610, da han ble oppnevnt til det prestisjefulle vervet som lagmann på Opplandene. Han er det eneste eksempelet vi kjenner på far og sønn i borgermesterstolen i Oslo før bybrannen i 1624. Stillingen sirkulerte ellers for en del innenfor et nettverk av nære familiebånd, ofte med dansk opphav. Borgermester Anders Nielssøn skredder (borgermester 1589 - 1600) var gift med en slektning av Kristen Mule.