322 840
redigeringer
→Kristne liturgiske gjenstander
m (→Alterkors) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
{{thumb høyre|Kalk og disk Røst kirke 1500-tall Oldsaksamlingen C10036-C10037.JPG|Kalk og disk datert [[1515]]–[[1540]], fra [[Røst kirke]], nå i [[Oldsaksamlingen]]. {{byline|Chris Nyborg}}}} | {{thumb høyre|Kalk og disk Røst kirke 1500-tall Oldsaksamlingen C10036-C10037.JPG|Kalk og disk datert [[1515]]–[[1540]], fra [[Røst kirke]], nå i [[Oldsaksamlingen]]. {{byline|Chris Nyborg}}}} | ||
:''Se også [[Leksikon:Kalk og disk]]'' | :''Se også [[Leksikon:Kalk og disk]]'' | ||
Kalk og disk er de viktigste av de liturgiske gjenstandene som brukes under nattverden, fordi disse er helt nødvendige mens mange andre gjenstander er ting man strengt tatt kan klare seg uten. | |||
En ''kalk'' er et beger som brukes til vinen (Jesu blod) under [[Leksikon:Nattverd|nattverden]]. De er gjerne i metall, men det finnes også norske eksempler på trekalker. I nyere tid finner man eksempler på glass- eller krystallkalker. Om man brukte slike i [[middelalderen]] er uvisst, liturgiske regler tilsier metall, og helst edelt metall, men i og med at man brukte tre ble denne regelen åpenbart fraveket. Glass eller krystall ble sett som luksus i middelalderen, så slik sett ville det vært egnet. | En ''kalk'' er et beger som brukes til vinen (Jesu blod) under [[Leksikon:Nattverd|nattverden]]. De er gjerne i metall, men det finnes også norske eksempler på trekalker. I nyere tid finner man eksempler på glass- eller krystallkalker. Om man brukte slike i [[middelalderen]] er uvisst, liturgiske regler tilsier metall, og helst edelt metall, men i og med at man brukte tre ble denne regelen åpenbart fraveket. Glass eller krystall ble sett som luksus i middelalderen, så slik sett ville det vært egnet. | ||
En ''disk'', ''patén'' eller ''patena'' er en skål hvor oblatene eller brødet (Jesu legeme) ligger under nattverden. Denne er også normalt i metall. | En ''disk'', ''patén'' eller ''patena'' er en skål hvor oblatene eller brødet (Jesu legeme) ligger under nattverden. Denne er også normalt i metall. | ||
I dag bruker [[Den norske kirke]] og en del andre kirkesamfunn ''særkalker'', små kalker som hver enkelt får helt nattverdsvinen over i. Dette er en ny ordning, som ble innført i [[1914]]. Før dette brukte alle samme kalk. I [[Den katolske kirke]] har det i mange hundre år, muligens siden 1000-tallet, vært vanlig at bare presten drikker av kalken under nattverden, mens de andre kun får oblaten. Kun ved spesielle anledninger, i mindre grupper, drikker alle av kalken under katolske messer. Etter [[reformasjonen]] var det derfor en tendens til at kalkene ble større eller at man måtte ha flere kalker i kirken, siden alle skulle drikke av den i lutherske nattverdsgudstjenester. | I dag bruker [[Den norske kirke]] og en del andre kirkesamfunn ''særkalker'', små kalker som hver enkelt får helt nattverdsvinen over i. Dette er en ny ordning, som ble innført i [[1914]]. Før dette brukte alle samme kalk. I [[Den katolske kirke]] har det i mange hundre år, muligens siden 1000-tallet, vært vanlig at bare presten drikker av kalken under nattverden, mens de andre kun får oblaten. Kun ved spesielle anledninger, i mindre grupper, drikker alle av kalken under katolske messer. Etter [[reformasjonen]] var det derfor en tendens til at kalkene ble større eller at man måtte ha flere kalker i kirken, siden alle skulle drikke av den i lutherske nattverdsgudstjenester. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
I mange kirker er det vanlig å ha et kors på alteret. I Den katolske kirke har det lenge, og er fortsatt, påkrevet at man har et krusifiks på alteret under messefeiring. | I mange kirker er det vanlig å ha et kors på alteret. I Den katolske kirke har det lenge, og er fortsatt, påkrevet at man har et krusifiks på alteret under messefeiring. | ||
=== | ===Påskelys=== | ||
Påskelyset brukes i både katolske, ortodokse og protestantiske kirker, på noe forskjellig måte. Felles er at det tennes ved dåp, og det er vanlig at et dåpslys som gis til den som blir døpt som minne blir tent fra dette. I Den katolske kirke tennes påskelyset før påskevigilien. Det tennes fra et bål utendørs, og menigheten tenner da egne, små lys fra dette. Deretter bæres påskelyset i prosesjon inn i en mørklagt kirke, og inntil ''Gloris'' synges er disse levende lysene eneste lyskilde i kirken. | |||
===Røkelseskar=== | ===Røkelseskar=== | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
I katolske kirker har man et avlukke som brukes under skriftemål. Dette kan være utformet på forskjellige måter, med separate rom for prest og skriftende adskilt av ei rist, som et rom de sitter sammen i eller som et avlukke for presten der den skriftende kneler utenfor og snakker gjennom ei rist. | I katolske kirker har man et avlukke som brukes under skriftemål. Dette kan være utformet på forskjellige måter, med separate rom for prest og skriftende adskilt av ei rist, som et rom de sitter sammen i eller som et avlukke for presten der den skriftende kneler utenfor og snakker gjennom ei rist. | ||
===Vigselskors=== | |||
Vigselskors blir i katolske kirker malt eller satt opp på veggene når en kirke skal vigsles. I noen få kirker fra middelalderen er slike bevart, som i [[Reinli stavkirke]], men i de fleste tilfeller ble de fjerna etter reformasjonen. | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||