322 603
redigeringer
Kristen liturgi: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Kristne liturgiske gjenstander
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Liturgi''', fra [[gresk]] Λειτουργια (''leitourgia'') som betyr «offentlig verk/arbeid» er en betegnelse på rituelle religiøse handlinger. Ordet brukes i | '''[[Kristen liturgi|Liturgi]]''', fra [[gresk]] Λειτουργια (''leitourgia'') som betyr «offentlig verk/arbeid» er en betegnelse på rituelle religiøse handlinger. Ordet brukes i Skandinavia særlig om [[kristendom|kristen]] praksis, men fikk denne betydningen i ''Septuaginta'', den greske oversettelse av Det gamle testamente, og er således også knyttet til [[jødisk liturgi|jødiske]] ritualer. | ||
Opprinnelig var liturgi navnet på en skatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og det ble i senantikken også brukt om slike ekstraskatter. | Opprinnelig var liturgi navnet på en skatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og det ble i senantikken også brukt om slike ekstraskatter. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
I dag bruker [[Den norske kirke]] og en del andre kirkesamfunn ''særkalker'', små kalker som hver enkelt får helt nattverdsvinen over i. Dette er en ny ordning, som ble innført i [[1914]]. Før dette brukte alle samme kalk. I [[Den katolske kirke]] har det i mange hundre år, muligens siden 1000-tallet, vært vanlig at bare presten drikker av kalken under nattverden, mens de andre kun får oblaten. Kun ved spesielle anledninger, i mindre grupper, drikker alle av kalken under katolske messer. Etter [[reformasjonen]] var det derfor en tendens til at kalkene ble større eller at man måtte ha flere kalker i kirken, siden alle skulle drikke av den i lutherske nattverdsgudstjenester. | I dag bruker [[Den norske kirke]] og en del andre kirkesamfunn ''særkalker'', små kalker som hver enkelt får helt nattverdsvinen over i. Dette er en ny ordning, som ble innført i [[1914]]. Før dette brukte alle samme kalk. I [[Den katolske kirke]] har det i mange hundre år, muligens siden 1000-tallet, vært vanlig at bare presten drikker av kalken under nattverden, mens de andre kun får oblaten. Kun ved spesielle anledninger, i mindre grupper, drikker alle av kalken under katolske messer. Etter [[reformasjonen]] var det derfor en tendens til at kalkene ble større eller at man måtte ha flere kalker i kirken, siden alle skulle drikke av den i lutherske nattverdsgudstjenester. | ||
En skiller også, særlig i eldre tid, mellom alterkalk og sognebudskalk. Førstnevnte ble brukt under nattverd i kirken, mens sistnevnte var mindre og ble primært brukt når presten reiste ut for å gi nattverd til syke og døende. | |||
===Alterkors=== | ===Alterkors=== | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
I mange kirker er det vanlig å ha et kors på alteret. I Den katolske kirke har det lenge, og er fortsatt, påkrevet at man har et krusifiks på alteret under messefeiring. | I mange kirker er det vanlig å ha et kors på alteret. I Den katolske kirke har det lenge, og er fortsatt, påkrevet at man har et krusifiks på alteret under messefeiring. | ||
== | ===Hellige oljer=== | ||
Korsveien er en katolsk andaktsform. Den består av fjorten stasjoner, noen ganger femten, markert med bilder av forskjellige scener fra Kristi lidelse og død. Ve hver stasjon leses en bibeltekst som forklarer hendelsene, fulgt av refleksjon og bønn. | I ortodokse kirker og Den katolske kirke brukes hellige oljer i liturgisk sammenheng. Dette er velduftende olje som smøres på som del av en velsignelse. I ortodokse kirker brukes ''myron'', mens man i katolske kirker brukes ''de sykes olje'' til [[sykesalving]], ''katekumenenes olje'' til [[dåp]]skandidater og ''den hellige krisma'' ved [[ferming]]. | ||
===Korsveien=== | |||
Korsveien er en katolsk andaktsform. Den består av fjorten stasjoner, noen ganger femten, markert med bilder av forskjellige scener fra Kristi lidelse og død. Ve hver stasjon leses en bibeltekst som forklarer hendelsene, fulgt av refleksjon og bønn. Kort tid etter reformasjonen ble korsveiene fjerna fra kirker, og det er eksempler på at menigheten da markerte fjorten punkter utafor kirken og fortsatte med andaktsformen en periode<ref>''Den katolske kirke i Norge'' (1993)</ref>. | |||
===Påskelys=== | ===Påskelys=== | ||
Påskelyset brukes i både katolske, ortodokse og protestantiske kirker, på noe forskjellig måte. Felles er at det tennes ved dåp, og det er vanlig at et dåpslys som gis til den som blir døpt som minne blir tent fra dette. I Den katolske kirke tennes påskelyset før påskevigilien. Det tennes fra et bål utendørs, og menigheten tenner da egne, små lys fra dette. Deretter bæres påskelyset i prosesjon inn i en mørklagt kirke, og inntil '' | Påskelyset brukes i både katolske, ortodokse og protestantiske kirker, på noe forskjellig måte. Felles er at det tennes ved dåp, og det er vanlig at et dåpslys som gis til den som blir døpt som minne blir tent fra dette. I Den katolske kirke tennes påskelyset før påskevigilien. Det tennes fra et bål utendørs, og menigheten tenner da egne, små lys fra dette. Deretter bæres påskelyset i prosesjon inn i en mørklagt kirke, og inntil ''Gloria'' synges er disse levende lysene eneste lyskilde i kirken. Lyset symboliserer Jesus Kristus, som i Bibelen omtales som «verdens lys». | ||
===Røkelseskar=== | ===Røkelseskar=== | ||
Et røkelseskar eller ''censer'' er et kar med åpninger som henger fra en lenke. Det legges en glødende kullbit i karet, og så drysses røkelse over denne. Røkelseskaret svinges så fra lenken, og når luftstrømmen treffes kullet øker varmen slik at røyken strømmer ut. I [[Den katolske kirke]] og [[Den ortodokse kirke]] brukes dette som et symbol på bønner som stiger opp til himmelen. Røkelsen sprer også en behagelig duft i kirken, slik at alle sansene kan være med på det som foregår. | Et røkelseskar eller ''censer'' er et kar med åpninger som henger fra en lenke. Det legges en glødende kullbit i karet, og så drysses røkelse over denne. Røkelseskaret svinges så fra lenken, og når luftstrømmen treffes kullet øker varmen slik at røyken strømmer ut. I [[Den katolske kirke]] og [[Den ortodokse kirke]] brukes dette som et symbol på bønner som stiger opp til himmelen, et bilde som er henta fra ''Johannes' åpenbaring''<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen/Bibeltekstene?query=rMD6BD6zDuy6fCc5Cfbhmr9EkhLQhwpF/74+UjzwbLY/56dgJaHkUzFkXnaMHL2j Johannes åpenbaring kap. 8, vers 3-4]</ref>. Røkelsen sprer også en behagelig duft i kirken, slik at alle sansene kan være med på det som foregår. | ||
===Skriftestol=== | ===Skriftestol=== | ||
I katolske kirker har man et avlukke som brukes under skriftemål. Dette kan være utformet på forskjellige måter, med separate rom for prest og skriftende adskilt av ei rist, som et rom de sitter sammen i eller som et avlukke for presten der den skriftende kneler utenfor og snakker gjennom ei rist. | I katolske kirker har man et avlukke som brukes under skriftemål. Dette kan være utformet på forskjellige måter, med separate rom for prest og skriftende adskilt av ei rist, som et rom de sitter sammen i eller som et avlukke for presten der den skriftende kneler utenfor og snakker gjennom ei rist. Skriftestoler var ikke vanlige før reformasjonen, og er dermed et fenomen knytta til katolske kirker fra etter gjenopprettelsen i 1843. | ||
===Vievann=== | |||
Vievann brukes i katolske og ortodokse kirker. Dette er vanlig, rent vann som har blitt velsignet av en prest. Det er vanlig med vievannskar ved inngangen, der man dypper en finger nedi før man gjør korsets tegn. Under enkelte velsignelser er det vanlig å stenke med vievann. Man bruker da en ''aspergill'', en stav med hul, perforert topp som det ligger en svamp inni. Denne dyppes i vievannet og brukes så til å slynge vannet utover. | |||
===Vigselskors=== | ===Vigselskors=== | ||
| Linje 44: | Linje 54: | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Hellige oljer.JPG|[[#Hellige_oljer|Hellige oljer]] i St. Olav domkirke i Oslo. | |||
Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Korsveien.JPG|[[#Korsveien|Korsveien]], første og andre stasjon i St. Olav domkirke i Oslo. | Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Korsveien.JPG|[[#Korsveien|Korsveien]], første og andre stasjon i St. Olav domkirke i Oslo. | ||
Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Påskelysestake.JPG|[[#Påskelys|Påskelys]] i St. Olav domkirke i Oslo. | Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Påskelysestake.JPG|[[#Påskelys|Påskelys]] i St. Olav domkirke i Oslo. | ||
| Linje 49: | Linje 60: | ||
Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Vigselskors.JPG|[[#Vigselskors|Vigselskors]] i St. Olav domkirke i Oslo. | Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Vigselskors.JPG|[[#Vigselskors|Vigselskors]] i St. Olav domkirke i Oslo. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Kilder== | |||
* {{Den katolske kirke i Norge 1993}} | |||
[[Kategori:Liturgi| ]] | [[Kategori:Liturgi| ]] | ||
[[Kategori:Kristendom]] | [[Kategori:Kristendom]] | ||
{{bm}} | |||