Kristen liturgi: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 17: Linje 17:


I dag bruker [[Den norske kirke]] og en del andre kirkesamfunn ''særkalker'', små kalker som hver enkelt får helt nattverdsvinen over i. Dette er en ny ordning, som ble innført i [[1914]]. Før dette brukte alle samme kalk. I [[Den katolske kirke]] har det i mange hundre år, muligens siden 1000-tallet, vært vanlig at bare presten drikker av kalken under nattverden, mens de andre kun får oblaten. Kun ved spesielle anledninger, i mindre grupper, drikker alle av kalken under katolske messer. Etter [[reformasjonen]] var det derfor en tendens til at kalkene ble større eller at man måtte ha flere kalker i kirken, siden alle skulle drikke av den i lutherske nattverdsgudstjenester.
I dag bruker [[Den norske kirke]] og en del andre kirkesamfunn ''særkalker'', små kalker som hver enkelt får helt nattverdsvinen over i. Dette er en ny ordning, som ble innført i [[1914]]. Før dette brukte alle samme kalk. I [[Den katolske kirke]] har det i mange hundre år, muligens siden 1000-tallet, vært vanlig at bare presten drikker av kalken under nattverden, mens de andre kun får oblaten. Kun ved spesielle anledninger, i mindre grupper, drikker alle av kalken under katolske messer. Etter [[reformasjonen]] var det derfor en tendens til at kalkene ble større eller at man måtte ha flere kalker i kirken, siden alle skulle drikke av den i lutherske nattverdsgudstjenester.
En skiller også, særlig i eldre tid, mellom alterkalk og sognebudskalk. Førstnevnte ble brukt under nattverd i kirken, mens sistnevnte var mindre og ble primært brukt når presten reiste ut for å gi nattverd til syke og døende.


===Alterkors===
===Alterkors===