Kristen liturgi: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Linje 17: Linje 17:


I dag bruker [[Den norske kirke]] og en del andre kirkesamfunn ''særkalker'', små kalker som hver enkelt får helt nattverdsvinen over i. Dette er en ny ordning, som ble innført i [[1914]]. Før dette brukte alle samme kalk. I [[Den katolske kirke]] har det i mange hundre år, muligens siden 1000-tallet, vært vanlig at bare presten drikker av kalken under nattverden, mens de andre kun får oblaten. Kun ved spesielle anledninger, i mindre grupper, drikker alle av kalken under katolske messer. Etter [[reformasjonen]] var det derfor en tendens til at kalkene ble større eller at man måtte ha flere kalker i kirken, siden alle skulle drikke av den i lutherske nattverdsgudstjenester.
I dag bruker [[Den norske kirke]] og en del andre kirkesamfunn ''særkalker'', små kalker som hver enkelt får helt nattverdsvinen over i. Dette er en ny ordning, som ble innført i [[1914]]. Før dette brukte alle samme kalk. I [[Den katolske kirke]] har det i mange hundre år, muligens siden 1000-tallet, vært vanlig at bare presten drikker av kalken under nattverden, mens de andre kun får oblaten. Kun ved spesielle anledninger, i mindre grupper, drikker alle av kalken under katolske messer. Etter [[reformasjonen]] var det derfor en tendens til at kalkene ble større eller at man måtte ha flere kalker i kirken, siden alle skulle drikke av den i lutherske nattverdsgudstjenester.
==Alterkors==
{{thumb høyre|Hallvardskatedralen Oslo alterkors Oldsaksamlingen C21300.JPG|Alterkors fra [[Hallvardskatedralen]], 1200-tallet. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}}}
I mange kirker er det vanlig å ha et kors på alteret. I Den katolske kirke har det lenge, og er fortsatt, påkrevet at man har et krusifiks på alteret under messefeiring.


===Røkelseskar===
===Røkelseskar===