Kristian Gerhard Wågen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 15: Linje 15:
Etter lærareksamen hadde Wågen nokre vikariat ved skular i Kristiania. Hausten 1917 tok han til i si fyrste faste stilling som lærar på Bjorli i Lesja kommune. I tillegg heldt han kveldskurs i norsk og rekning for vaksne elevar. Der trefte han den framtidge kona si. Wågen var svært musikalsk. Han vart kjend for songrøysta si, og spela fiolin. Han heldt kurs også i fiolinspel på Bjorli.
Etter lærareksamen hadde Wågen nokre vikariat ved skular i Kristiania. Hausten 1917 tok han til i si fyrste faste stilling som lærar på Bjorli i Lesja kommune. I tillegg heldt han kveldskurs i norsk og rekning for vaksne elevar. Der trefte han den framtidge kona si. Wågen var svært musikalsk. Han vart kjend for songrøysta si, og spela fiolin. Han heldt kurs også i fiolinspel på Bjorli.


Han vart på Bjorli berre eitt år, da han søkte og fekk stilling i Øygard skule i Skjåk. Han tok til der hausten 1918. Han budde på garden til [[Rolv K. Øygard|Rolv og Kari Øygard]]. Alt året etter vart det ledig stilling som lærar og kyrkjesongar i Nordberg etter [[Kolbein Skaare]], som hadde byrja i tilsvarande stilling i hovudsoknet. Waagen fekk stillinga i Nordberg og familien flytta inn på klokkargarden der sommaren 1919.  
Han vart på Bjorli berre eitt år, da han søkte og fekk stilling i Øygard skule i Skjåk. Han tok til der hausten 1918. Han budde på garden til [[Rolv K. Øygard|Rolv og Kari Øygard]]. Alt året etter vart det ledig stilling som lærar og kyrkjesongar i Nordberg etter [[Kolbein Skaare]], som hadde byrja i tilsvarande stilling i hovudsoknet. Wågen fekk stillinga i Nordberg og familien flytta inn på klokkargarden der sommaren 1919.  


== Sosialistisk agitator og organisator ==
== Sosialistisk agitator og organisator ==
Rett over nyttår 1920, fyrste året Wågen var i Nordberg, vart det fyrste sosialistiske partilaget i Skjåk stifta, [[Norberget socialdemokratiske forening]]. Det er uvisst om Wågen var med ved stiftinga, men han gjorde seg iallfall raskt gjeldande i partilaget. Han heldt festtala på den fyrste offentlege 1. maifeiringa vi kjenner til Skjåk, i Nordheim 1921. Våren 1922 er han nemnd som leiar for laget<ref>Gudbrandsdalens Social-Demokrat 11.3.1922</ref> og han vart innvald i kommunestyret for partiet.  
Rett over nyttår 1920, fyrste året Wågen var i Nordberg, vart det fyrste sosialistiske partilaget i Skjåk stifta, [[Norberget socialdemokratiske forening]]. Det er uvisst om Wågen var med ved stiftinga, men han gjorde seg iallfall raskt gjeldande i partilaget. Han heldt festtala på den fyrste offentlege 1. maifeiringa vi kjenner til Skjåk, i Nordheim 1921. Våren 1922 er han nemnd som leiar for laget<ref>Gudbrandsdalens Social-Demokrat 11.3.1922</ref> og han vart innvald i kommunestyret for partiet.  


Ved partikløyvinga i 1923 følgde sosialistlaga både i Skjåk og Nordberg med over i det nye Norges kommunistiske parti.  
Ved partikløyvinga i 1923 følgde sosialistlaga både i Skjåk og Nordberg med over i det nye Norges kommunistiske parti. Det er mykje som talar for at Wågen var blant dei fremste som ivra for det. Han gjer seg på denne tida gjeldande med hyppige bidrag i NKP si distriktsavis [[Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad]] på [[Hamar]]. Han kom med i styret for «Gudbrandsdalens abeiderparti av NKP».<ref>Arbeideren og Gudbrandsdalens arbeiderblad 12.06.1924.</ref> Det lokale kommunistlaget i Skjåk blir berømma for å ha verva 45 nye abonnentar til Arbeideren. Skjåk kunne med dette skilte med det beste ververesultatet i heile distriktet. Særskilt blir nettopp Wågen framheva, som aleine hadde skaffa 25 nye tingarar.  


Det er mykje som talar for at Wågen var blant dei fremste som ivra for det. Han gjer seg på denne tida gjeldande med hyppige bidrag i NKP si distriktsavis [[Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad]] på [[Hamar]]. Han kom med i styret for «Gudbrandsdalens abeiderparti av NKP».<ref>Arbeideren og Gudbrandsdalens arbeiderblad 12.06.1924.</ref> Det lokale kommunistlaget i Skjåk blir berømma for å ha verva 45 nye abonnentar til. Skjåk kunne med dette skilte med det beste ververesultatet i heile distriktet. Særskilt blir nettopp Wågen framheva, som aleine hadde skaffa 25 nye tingarar.
Wågen blir på nytt vald til kommunestyret ved valet i 1925, og sat der til han reiste frå bygda sommaren 1927. Seinare ser det ikkje ut til at han engasjerte seg så sterkt reint partipolitisk. Han heldt utan tvil fast ved si sosialistiske overtyding, men det er uklart om eller når han vende seg frå kommunismen til sosialdemokratiet. I seinare år vart han iallfall oppfatta som arbeidarpartimann i bygda.
 
Wågen blir på nytt vald til kommunestyret ved valet i 1925, og sat der til han reiste frå bygda sommaren 1927. Seinare ser det ikkje ut til at han engasjerte seg så sterkt reint partipolitisk. Han heldt fast ved si sosialistiske overtyding, men det er uklart om eller når han vende seg frå kommunismen til sosialdemokratiet. I seinare år vart han iallfall oppfatta som arbeidarpartimann i bygda.


== Nokre omskiftelege år ==
== Nokre omskiftelege år ==
I 1927 sa Wågen opp stillinga si i Nordberg. Sonen skriv i minneboka om dette oppbrotet: «Det var kan hende flere grunner til det, men den offisielle er i alle fall at Kristian Gerhard ville hjem til Torjulvågen og overta slektsgården Wågen.»
I 1927 sa Wågen opp stillinga si i Nordberg. Sonen skriv i minneboka om dette oppbrotet: «Det var kan hende flere grunner til det, men den offisielle er i alle fall at Kristian Gerhard ville hjem til Torjulvågen og overta slektsgården Wågen.»


Familien var i Torjulvågen frå juni 1927 til seinhaustes 1928. Det lykkast ikkje for dei å få til lønsam gardsdrift der, og Torjulvågen vart seld året etter. Familien Wågen flytta inn til Annas bror og foreldre på Bjorli. Wågen arbeidde nokre månader rundt årsskiftet 1928-1929 som frilansjournalist på Hamar, truleg for Arbeideren. Avisa gjekk inn i 1929, og frilansverksemda var vel heller ikkje til å leve av, og iallfall ikkje til å førsørgje ein familie. Anna arbeid viste det seg også vanskeleg å få. Så bestemte Wågen seg for å dra til Amerika, medan familien var att på Lesja.
Familien var i Torjulvågen frå juni 1927 til seinhaustes 1928. Det lykkast ikkje for dei å få til lønsam gardsdrift der, og Torjulvågen vart seld året etter. Familien Wågen flytta inn til Annas bror og foreldre på Bjorli. Wågen arbeidde nokre månader rundt årsskiftet 1928-1929 som frilansjournalist på Hamar, truleg for Arbeideren. Avisa gjekk inn i 1929, og frilansverksemda var vel heller ikkje til å leve av, og iallfall ikkje nok til å førsørgje ein familie. Anna arbeid viste det seg også vanskeleg å få. Så bestemte Wågen seg for å dra til Amerika, medan familien var att på Lesja.


Amerikaopphaldet vara i tre og eit halvt år, og Wågen arbeidde som tømmerhoggar, veg- og anleggsarbeidar. Oppunder jul 1932 kom han heim att, etter å ha arbeidd seg over Atlanteren på ein båt.
Amerikaopphaldet vara i tre og eit halvt år, og Wågen arbeidde som tømmerhoggar, veg- og anleggsarbeidar. Oppunder jul 1932 kom han heim att, etter å ha arbeidd seg over Atlanteren på ein båt.
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer