Skribenter
2 445
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Jeg har ikke noen gang angret på dette. Jeg kom 3 uker før jul i 1911 til en blind kurvmaker i [[Tønsberg]], herr O. Jakonbsen. Var hos ham godt og vel ett år, og lærte i denne tiden å lage husholdningskurver, vedkurver, kleskurver, flette rørseter og utføre reparasjoner. I mai 1913 kom jeg i lære i [[Oslo]] hos [[kurvmakermester O. L. Svendsen]]. Lønnen var kr. 6,00 for uka på egen kost. Etter 3 ukers forløp fikk jeg akkord, og da ble det bedre. Akkordlønnen jeg fikk hos Svendsen var halv stykk, og trekvart stykk det siste halve år. Læretiden utløp 15. desember 1914, men jeg var også hos Svendsen en tid etterpå. I tre år søkte jeg den tekniske aftenskole, og det jeg lærte der syntes jeg har vært meg til god nytte. Den 20. juni 1918 startet jeg eget verksted hjemme på [[Stensmyren]]. | Jeg har ikke noen gang angret på dette. Jeg kom 3 uker før jul i 1911 til en blind kurvmaker i [[Tønsberg]], herr O. Jakonbsen. Var hos ham godt og vel ett år, og lærte i denne tiden å lage husholdningskurver, vedkurver, kleskurver, flette rørseter og utføre reparasjoner. I mai 1913 kom jeg i lære i [[Oslo]] hos [[kurvmakermester O. L. Svendsen]]. Lønnen var kr. 6,00 for uka på egen kost. Etter 3 ukers forløp fikk jeg akkord, og da ble det bedre. Akkordlønnen jeg fikk hos Svendsen var halv stykk, og trekvart stykk det siste halve år. Læretiden utløp 15. desember 1914, men jeg var også hos Svendsen en tid etterpå. I tre år søkte jeg den tekniske aftenskole, og det jeg lærte der syntes jeg har vært meg til god nytte. Den 20. juni 1918 startet jeg eget verksted hjemme på [[Stensmyren]]. | ||
Utover til 1930 var prosuksjonen hovedsaklig kurvmøbler i pil og peddik, men da det nu ble en tid hvor det nesten var umulig å selge kurvmøbler, ble det til at jeg ved nyttårstider 1933 begynte å produsere blomsterkurver for salg til gartnerier og blomsterforretninger. Da det siden har væørt nok å gjøre med dette, har det ennu ikke blitt noen anledning til å begynne med kurvmøbler igjen. Noen tid til hobby har jeg heller ikke hatt, da verkstedet har krevet så meget." | Utover til 1930 var prosuksjonen hovedsaklig kurvmøbler i pil og peddik, men da det nu ble en tid hvor det nesten var umulig å selge kurvmøbler, ble det til at jeg ved nyttårstider 1933 begynte å produsere blomsterkurver for salg til gartnerier og blomsterforretninger. Da det siden har væørt nok å gjøre med dette, har det ennu ikke blitt noen anledning til å begynne med kurvmøbler igjen. Noen tid til hobby har jeg heller ikke hatt, da verkstedet har krevet så meget." | ||
== Kilde: == | == Kilde: == | ||
Randi Stensmyren. | Randi Stensmyren. | ||
| Linje 17: | Linje 15: | ||
I en artikkel i [[Drammens Tidende]] 13. mars 1965, kan en lese at [[Stensmyren]] mener kurvmakeryrket hører til det eldste i verden, ved siden av pottemakeri. Selv urtidsmennesket måtte jo ha noe å bære i. Og da var det å flette kurver og brenne krukker og kar. Tenk bare på [[Robinson Crusoe]] på den øde øya, sa [[Stensmyren]]. Han måtte nok øære seg til kurvfletting og pottemakerfaget så fort som mulig! | |||
'''I en artikkel i [[Drammens Tidende]] 13. mars 1965''', kan en lese at [[Stensmyren]] mener kurvmakeryrket hører til det eldste i verden, ved siden av pottemakeri. Selv urtidsmennesket måtte jo ha noe å bære i. Og da var det å flette kurver og brenne krukker og kar. Tenk bare på [[Robinson Crusoe]] på den øde øya, sa [[Stensmyren]]. Han måtte nok øære seg til kurvfletting og pottemakerfaget så fort som mulig! | |||
Stensmyrens slekt kommer fra Solbergelva, og han åpnet det første verkstedet sitt i farens vognskjul. Ved siden av gårdsbruket drev faren som smed og hjulmaker, og bestefaren hadde smie der hvor "[[Fredtun]]" kapell ligger nå. Bestefarens viktigste arbeid var var å sko hester, og siden det var få "hestesmeder" på den tida, var det en veldig trafikk oppover til [[Solbergelva]]. Smeden hadde fire smeder i arbeide - to brødre og [[Kristian Stensmyrens]] oldefar. Det var liv og røre både i og utenfor smia, hester og karer drev omkring og ventet på tur, utvekslet nyheter og hadde det trivelig mens smedene skodde. [[Kristian Stensmyren]] kan huske at bestefaren greide å sko 22 hester før han hadde han spiste frokost! | Stensmyrens slekt kommer fra Solbergelva, og han åpnet det første verkstedet sitt i farens vognskjul. Ved siden av gårdsbruket drev faren som smed og hjulmaker, og bestefaren hadde smie der hvor "[[Fredtun]]" kapell ligger nå. Bestefarens viktigste arbeid var var å sko hester, og siden det var få "hestesmeder" på den tida, var det en veldig trafikk oppover til [[Solbergelva]]. Smeden hadde fire smeder i arbeide - to brødre og [[Kristian Stensmyrens]] oldefar. Det var liv og røre både i og utenfor smia, hester og karer drev omkring og ventet på tur, utvekslet nyheter og hadde det trivelig mens smedene skodde. [[Kristian Stensmyren]] kan huske at bestefaren greide å sko 22 hester før han hadde han spiste frokost! | ||
Da Stensmyren startet håndverket sitt, lagde han også møbler av forskjellige slag til hjemmene, samt kurver i alle størrelser og fasonger. Det var god avsetning på dette helt til nedgangstidene begynte i 1920-årene og i begynnelsen av 1930-årene. 1930 var det verste året, men så begynte det å rette seg i 1933. Da startet [[Stensmyren]] å binde blomsterkurver og dekorasjonskurver, noe som inntil da var blitt innført fra utlandet. Han opparbeidet disse til å bli godt salgbare artikler. Disse blomster- og dekorasjonskurver var det stor etterspørsel etter allerede da han var læregutt, og moten holdt seg levende i mange år. Først leverte de direkte til hjemmene, men etterhvert overtok de store gartneriene og frøfirmaene, så produksjon gikk da direkte til en gross. | Da Stensmyren startet håndverket sitt, lagde han også møbler av forskjellige slag til hjemmene, samt kurver i alle størrelser og fasonger. Det var god avsetning på dette helt til nedgangstidene begynte i 1920-årene og i begynnelsen av 1930-årene. 1930 var det verste året, men så begynte det å rette seg i 1933. Da startet [[Stensmyren]] å binde blomsterkurver og dekorasjonskurver, noe som inntil da var blitt innført fra utlandet. Han opparbeidet disse til å bli godt salgbare artikler. Disse blomster- og dekorasjonskurver var det stor etterspørsel etter allerede da han var læregutt, og moten holdt seg levende i mange år. Først leverte de direkte til hjemmene, men etterhvert overtok de store gartneriene og frøfirmaene, så produksjon gikk da direkte til en gross. | ||