Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 413
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
I 1873 kjøpte fabrikken gårdene Nedre Furuset og Ulsholt, og dermed fikk de et langt større område. Gårdene ligger også nær jernbanen, så transporten ble noe enklere. I Lakkegata 65 var det fortsatt stasjon for pudrettvognene som henta avfallet. De laste det over på jernbane på [[Sørenga (Oslo)|Sørenga]], og på [[Grorud stasjon]] hadde fabrikken et eget sidespor. I 1869 hadde [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] kommet inn som assistent på fabrikken. Han var småbruker på [[Lensmannssæter (Oslo)|Lensmannssæter]], som tilhørte [[Lambertseter (gård i Oslo)|Lambertseter]]. Gjennom sine kontakter i hjembygda [[Trøgstad]] hadde han blitt introdusert for fabrikkeierne. Han ble nokså raskt bestyrer, og etter å ha lagt seg opp penger også medeier i fabrikken. Under Michelets ledelse begynte det å gå bedre. I 1878 hadde pudrettfabrikken renovasjonen av omkring tusen bygårder med omkring 30 000 beboere. I 1890 er det registrert omkring 70 renovasjonsarbeidere tilknytta fabrikken, av de omkring 150 som fantes i byen. Han bosatte seg på Nedre Furuset, der rå pudrett ble lagra og pakka, og gjorde det dermed klart at man mente at pudrettproduksjonen ikke gjorde et område ubeboelig. Det kom allikevel klager fra nærområdet. I 1897 ba [[Grorud Vel]] om at fabrikken skulle fjernes. Men Michelet vant striden, så fabrikken forble på Grorud. | I 1873 kjøpte fabrikken gårdene Nedre Furuset og Ulsholt, og dermed fikk de et langt større område. Gårdene ligger også nær jernbanen, så transporten ble noe enklere. I Lakkegata 65 var det fortsatt stasjon for pudrettvognene som henta avfallet. De laste det over på jernbane på [[Sørenga (Oslo)|Sørenga]], og på [[Grorud stasjon]] hadde fabrikken et eget sidespor. I 1869 hadde [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] kommet inn som assistent på fabrikken. Han var småbruker på [[Lensmannssæter (Oslo)|Lensmannssæter]], som tilhørte [[Lambertseter (gård i Oslo)|Lambertseter]]. Gjennom sine kontakter i hjembygda [[Trøgstad]] hadde han blitt introdusert for fabrikkeierne. Han ble nokså raskt bestyrer, og etter å ha lagt seg opp penger også medeier i fabrikken. Under Michelets ledelse begynte det å gå bedre. I 1878 hadde pudrettfabrikken renovasjonen av omkring tusen bygårder med omkring 30 000 beboere. I 1890 er det registrert omkring 70 renovasjonsarbeidere tilknytta fabrikken, av de omkring 150 som fantes i byen. Han bosatte seg på Nedre Furuset, der rå pudrett ble lagra og pakka, og gjorde det dermed klart at man mente at pudrettproduksjonen ikke gjorde et område ubeboelig. Det kom allikevel klager fra nærområdet. I 1897 ba [[Grorud Vel]] om at fabrikken skulle fjernes. Men Michelet vant striden, så fabrikken forble på Grorud. | ||
Etter Emil Michelets død i 1909 gikk det raskt nedover med fabrikken. Dette skyldtes ikke bare at den dyktige bestyreren var borte. Kristiania begynte nettopp på denne tida å se på vannklosetter som en mulig løsning. Dermed begynte en prosess som førte til at det ble gradvis færre utedoer i byen. Enda viktigere var det at [[Kristiania Renhldsverk|Renholdsverket]] hadde blitt en stor konkurrent, som faktisk sendte ut pudrett til jordbruket helt ut i 1960-åra. Det var også flere andre firmaer som drev pudrettproduksjon; [[Sandaker Renovation]] var den største konkurrenten, og det var også seks mellomstore og tre mindre firmaer i bransjen. I 1912 | Etter Emil Michelets død i 1909 gikk det raskt nedover med fabrikken. Dette skyldtes ikke bare at den dyktige bestyreren var borte. Kristiania begynte nettopp på denne tida å se på vannklosetter som en mulig løsning. Dermed begynte en prosess som førte til at det ble gradvis færre utedoer i byen. Enda viktigere var det at [[Kristiania Renhldsverk|Renholdsverket]] hadde blitt en stor konkurrent, som faktisk sendte ut pudrett til jordbruket helt ut i 1960-åra. Det var også flere andre firmaer som drev pudrettproduksjon; [[Sandaker Renovation]] var den største konkurrenten, og det var også seks mellomstore og tre mindre firmaer i bransjen. I 1912 var det slutt for pudrettfabrikken, da kommunen kjøpte opp hele fabrikken og innlemma den i Renholdsverket. Anlegget i Lakkegata 65 ble fra 1912 nytt hovedkvarter for Renholdsverket. | ||
[[Poudretstien]], gangstien mellom Grorud stasjon og Alnaparken, som passerer området der pudretfabrikken lå, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007. | [[Poudretstien]], gangstien mellom Grorud stasjon og Alnaparken, som passerer området der pudretfabrikken lå, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007. | ||