Kristiania Sporveisselskab: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg»
(lenke til fotograf Skarpmoen)
m (Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg»)
 
(14 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.|[[Narve Skarpmoen]]|ca. 1925}}
{{thumb|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.|[[Narve Skarpmoen]]|ca. 1925}}
6. november 1875 åpnet [[Kristiania Sporveisselskab|A/S Kristiania Sporveisselskab]] de første sporveislinjene i Norge. Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[J.T.P. Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.
{{thumb|Sporveisgata 8.jpg|Fra anlegget i [[Sporveisgata]].|[[Oslo byarkiv]]|1960-1965}}
'''[[Kristiania Sporveisselskab|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], og ble stiftet 2. oktober 1874. 6. november 1875 startet de første sporveislinjene i Norge.  


Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse selskapet. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.
Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.


Selskapets anlegg med kontorer, verksted, vognhall med smie og vektbod, og stall til 116 hester lå i [[Sporveisgata]] 8, kalt Homansbyen verksted.
Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.
De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte sitt linjenett i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] 14. januar 1900.
I 1899 gjorde elektrifiseringen at stallbygningen i Sporveisgata ble ombygget til trikkestall.
Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.
Selskapets anlegg i Sporveisgata ble revet i 1969, etter at virksomheten der hadde opphørt i 1966.
{{Oslo byarkiv}}
{{Oslo byarkiv}}
== Kilder ==
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* [https://www.sporveien.com/inter/omtrikken/historie?p_document_id=2416955 Trikkens historie], Sporveien


[[Kategori:Trikk]]
[[Kategori:Sporveg]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1875]]
[[Kategori:Etableringer i 1875]]
[[Kategori:Opphør i 1924]]
{{bm}}

Navigasjonsmeny