Kristiania Sporveisselskab: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.|[[Narve Skarpmoen]]|ca. 1925}}
{{thumb|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.|[[Narve Skarpmoen]]|ca. 1925}}
6. november 1875 åpnet [[Kristiania Sporveisselskab|A/S Kristiania Sporveisselskab]] de første sporveislinjene i Norge. Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.
'''[[Kristiania Sporveisselskab|A/S Kristiania Sporveisselskab]]'' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], som startet de første sporveislinjene i Norge 6. november 1875. Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.
 
De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte sinn nett i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] 14. januar 1900.


Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.
Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.
Skribenter
95 092

redigeringer