Kristiania Sporveisselskab: Forskjell mellom sideversjoner

Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.

Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.

De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte sitt linjenett i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] 14. januar 1900.

Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.

{{Oslo byarkiv}}

== Kilder ==