Kristiania elektriske sporvei: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.
Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.


Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1903. Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], som sto ferdig 8. mai 1919.  
Den første linjen gikk fra [[Østbanen]]/[[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1903. Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], som sto ferdig 8. mai 1919.  


En ny linje gjennom [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] til [[Frogner plass]]  ble åpnet i 1902. Til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]] ble denne linjen forlenget til Majorstuen.  
En ny linje gjennom [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] til [[Frogner plass]]  ble åpnet i 1902. Til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]] ble denne linjen forlenget til Majorstuen.  


Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
Dermed hadde selskapet sitt største linjenett:
* Linje 1: Jernbanetorget - Briskeby - Majorstuen
* Linje 2: Jernbanetorget - Frogner - Majorstuen
* Linje 3: Jernbanetorget - Drammenveien - Skøyen
* Linje 3L: Jernbanetorgen - Skøyen - Lilleaker
 
Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1912 begynte selskapet å kombinere ruter med «grønntrikken», som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
{{Oslo byarkiv}}
{{Oslo byarkiv}}


Skribenter
95 092

redigeringer