Kristiania elektriske sporvei: Forskjell mellom sideversjoner

Kristiania elektriske sporvei (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 15:23

133 byte lagt til , 10. okt. 2017

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

94 965

redigeringer

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.
-Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1903.
+Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1903. Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], som sto ferdig 8. mai 1919.
-Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08. mai1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
+En ny linje gjennom [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] til [[Frogner plass]]  ble åpnet i 1902. Til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]] ble denne linjen forlenget til Majorstuen.
+Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
 {{Oslo byarkiv}}