Kristiania norske Theater: Forskjell mellom sideversjoner

Endra onlyinclude
(Sette inn bilete. Onlyinclude)
(Endra onlyinclude)
Linje 4: Linje 4:
== Kristiania norske Theater 1852-1863 ==
== Kristiania norske Theater 1852-1863 ==
   
   
<onlyinclude>Dette byrja som Den norske dramatiske Skoles Theater. Det skifta namn til Kristiania Norske Theater i 1854, og i perioden 1857-1862 var namnet Det norske Theater. Eit hovudmotiv bak føretaket var å fornorske scenespråket. Slik sett var det oppretta  i motstrid til det allereie eksisterande [[Christiania Theater]], der språket var dansk og dei fleste skodespelarane danske. Bruken av «K» i namnet på hovudstaden medan den offisielle skrivemåten framleis var Christiania, var ganske sikkert uttrykk for eit språkpolitisk standpunkt.</onlyinclude>
Dette byrja som Den norske dramatiske Skoles Theater. Det skifta namn til Kristiania Norske Theater i 1854, og i perioden 1857-1862 var namnet Det norske Theater. Eit hovudmotiv bak føretaket var å fornorske scenespråket. Slik sett var det oppretta  i motstrid til det allereie eksisterande [[Christiania Theater]], der språket var dansk og dei fleste skodespelarane danske. Bruken av «K» i namnet på hovudstaden medan den offisielle skrivemåten framleis var Christiania, var ganske sikkert uttrykk for eit språkpolitisk standpunkt.


Kristiania Norske Theater er truleg mest kjent av di [[Henrik Ibsen]] var kunstnarisk leiar der frå 1857-1862. Ibsens eige ''Hærmændene paa Hælgeland'', [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] ''Kong Sverre'' og [[Ivar Aasen]]s ''Ervingen'' vart urframførde her.
Kristiania Norske Theater er truleg mest kjent av di [[Henrik Ibsen]] var kunstnarisk leiar der frå 1857-1862. Ibsens eige ''Hærmændene paa Hælgeland'', [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] ''Kong Sverre'' og [[Ivar Aasen]]s ''Ervingen'' vart urframførde her.
Linje 47: Linje 47:
== Kristiania norske Theater 1870-1872 ==
== Kristiania norske Theater 1870-1872 ==


Det nye Kristiania Norske Theater gjekk berre i to eller tre sesongar 1870-1872. Det vart også kalla Møllergadens Theater. Også på anna vis enn når det gjeld det felles lokalet kan det karakteriserast som ei tilbakevending til det norske teateret frå 1850-åra..  
Det nye Kristiania Norske Theater gjekk berre i to eller tre sesongar 1870-1872. Det vart også kalla Møllergadens Theater. Også på anna vis enn når det gjeld det felles lokalet kan det karakteriserast som ei tilbakevending til det norske teateret frå 1850-åra.  


Skipinga av teateret hadde bakgrunn i striden omkring det norske kontra det danske ved Christiania Theater. Etter at dei norskfødde og nasjonalt orienterte Bjørnstjerne Bjørnsson og [[Olaf Skavlan]] hadde vore sjefar der 1863-1869, vart det på nytt tilsett ein dansk sjef, [[Michael Brun]]. Det førde til at ein flokk av teaterets folk braut ut og starta opp att i i det gamle teaterhuset i Møllergata. Det galdt mellom andre [[Laura Gundersen|Laura]] og [[Sigvard Gundersen]], [[Sofie Parelius]], [[Hjalmar Hammer]] og [[Jens Selmer]]. Bjørnstjerne Bjørnson vart tilsett som fast instruktør/teatersjef.
Skipinga av teateret hadde bakgrunn i striden omkring det norske kontra det danske ved Christiania Theater. Etter at dei norskfødde og nasjonalt orienterte Bjørnstjerne Bjørnsson og [[Olaf Skavlan]] hadde vore sjefar der 1863-1869, vart det på nytt tilsett ein dansk sjef, [[Michael Brun]]. Det førde til at ein flokk av teaterets folk braut ut og starta opp att i i det gamle teaterhuset i Møllergata. Det galdt mellom andre [[Laura Gundersen|Laura]] og [[Sigvard Gundersen]], [[Sofie Parelius]], [[Hjalmar Hammer]] og [[Jens Selmer]]. Bjørnstjerne Bjørnson vart tilsett som fast instruktør/teatersjef.
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer