Skribenter
95 689
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Ein norsk teaterskule: lenkefiks) |
||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Verksemda starta sommaren 1852 som eit tiltak for å gje opplæring til norske skodespelarar. Bakgrunnen for at dette skjedde nett da, var nokre forestillingar som medlemmer av [[Christiania Arbeiderforening]] hadde oppført den føregåande vinteren til inntekt for fengsla arbeidarleiarar etter [[Thrane-oppreisten]]. Framsyningane hadde foregått ved forlystelsessenteret [[Klingenberg]]. Tilstrøyminga hadde vore ganske stor frå det breie lag av folket, og det gav utsikter til at det kunne vere publikumsgrunnlag for eit nytt permanent teater i byen.<ref>Lund, A. 1925 side 3-4. Dahl, W. 1981 side 158.</ref> | Verksemda starta sommaren 1852 som eit tiltak for å gje opplæring til norske skodespelarar. Bakgrunnen for at dette skjedde nett da, var nokre forestillingar som medlemmer av [[Christiania Arbeiderforening]] hadde oppført den føregåande vinteren til inntekt for fengsla arbeidarleiarar etter [[Thrane-oppreisten]]. Framsyningane hadde foregått ved forlystelsessenteret [[Klingenberg]]. Tilstrøyminga hadde vore ganske stor frå det breie lag av folket, og det gav utsikter til at det kunne vere publikumsgrunnlag for eit nytt permanent teater i byen.<ref>Lund, A. 1925 side 3-4. Dahl, W. 1981 side 158.</ref> | ||
Den fyrste tanken om tiltaket blir tilskriven trønderen [[Ragnvald Raum Klingenberg]]. Broren hans, [[premierløytnant]] [[Johannes Bendictus Klingenberg]] skal så ha sett planen om ein norsk dramatisk skole ut i livet.<ref>Lund, A. 1925 side 3</ref> Han skal ha blitt styrka i sitt forsett ved eit besøk ved [[Den | Den fyrste tanken om tiltaket blir tilskriven trønderen [[Ragnvald Raum Klingenberg]]. Broren hans, [[premierløytnant]] [[Johannes Bendictus Klingenberg]] skal så ha sett planen om ein norsk dramatisk skole ut i livet.<ref>Lund, A. 1925 side 3</ref> Han skal ha blitt styrka i sitt forsett ved eit besøk ved [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]], der han vart vonbroten over det unorske i repertoar og stil som han der opplevde. | ||
Undervisninga hadde starta med 11 elevar, dei fleste med handverkarbakgrunn. Skulen vart driven av J. B. Klingenberg saman med slottsgartnar [[Martin Mortensen]] og skodespelar [[Cronborg]], sistnemnde som fagleg instruktør. [[Knud Knudsen]], overlærar ved [[Christiania Katedralskole]] og hovudmannen bak fornorskingslinja i språkpolitikken, instruerte elevane i språkføring. Knudsen kom også med i styret. Skulen hadde dessutan eigen song- og musikklærar, italienskfødde [[Paolo Sperati]]. | Undervisninga hadde starta med 11 elevar, dei fleste med handverkarbakgrunn. Skulen vart driven av J. B. Klingenberg saman med slottsgartnar [[Martin Mortensen]] og skodespelar [[Cronborg]], sistnemnde som fagleg instruktør. [[Knud Knudsen]], overlærar ved [[Christiania Katedralskole]] og hovudmannen bak fornorskingslinja i språkpolitikken, instruerte elevane i språkføring. Knudsen kom også med i styret. Skulen hadde dessutan eigen song- og musikklærar, italienskfødde [[Paolo Sperati]]. |