322 603
redigeringer
→Liv og virke
(kat) |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]]. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet). | Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]]. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet). | ||
<onlyinclude>Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' [[De første norske kvinnene med doktorgrad|norske kvinne med doktorgrad]], og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[ | <onlyinclude>Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' [[De første norske kvinnene med doktorgrad|norske kvinne med doktorgrad]], og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[Emily Arnesen (1867–1928)|Emily Arnesen]] tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen [[Clara Holst]] disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902). | ||
Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag): | Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag): | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Bonnevie var også politisk aktiv, og representerte [[Frisinnede Venstre]] i bystyret i Kristiania 1908–19. Hun var også vararepresentant til Stortinget i perioden 1916-1918 Bonnevie var medlem av den norske delegasjonen til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève (1920–24). | Bonnevie var også politisk aktiv, og representerte [[Frisinnede Venstre]] i bystyret i Kristiania 1908–19. Hun var også vararepresentant til Stortinget i perioden 1916-1918 Bonnevie var medlem av den norske delegasjonen til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève (1920–24). | ||
Hun sto bak etableringen av [[Studiehjem for unge piker]] i [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] 11-13 i Kristiania i 1916, og studenterhuset i [[Schultz' gate (Oslo)|Schultz gate]] 7 i 1919. | Hun sto bak etableringen av [[Studiehjem for unge piker]] i [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] 11-13 i Kristiania i 1916, og studenterhuset i [[Schultz' gate (Oslo)|Schultz gate]] 7 i 1919. | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||