Skribenter
95 883
redigeringer
(→Liv) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Kristine Munch.jpg|Kristine Munch|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1919}} | ||
'''[[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]]''' (født [[10. juli]] [[1873]] i [[Horten]], død [[11. oktober]] [[1959]] i [[Oslo]]) var en av Norges første kvinnelige leger, og en dyktig forkjemper for aksept for kvinner i legeyrket. | '''[[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]]''' (født [[10. juli]] [[1873]] i [[Horten]], død [[11. oktober]] [[1959]] i [[Oslo]]) var en av Norges første kvinnelige leger, og en dyktig forkjemper for aksept for kvinner i legeyrket. | ||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Hun var søster av arkitekt og bygningssjef i [[Aker kommune]], [[Johan Storm Munch (1862–1947)|Johan Storm Munch]] (1862-1947). Dikteren [[Andreas Munch]] var hennes onkel, maleren [[Edvard Munch (1863–1944)|Edvard Munch]] var hennes tremenning, og historikeren [[P.A. Munch]] var hennes filleonkel. | Hun var søster av arkitekt og bygningssjef i [[Aker kommune]], [[Johan Storm Munch (1862–1947)|Johan Storm Munch]] (1862-1947). Dikteren [[Andreas Munch]] var hennes onkel, maleren [[Edvard Munch (1863–1944)|Edvard Munch]] var hennes tremenning, og historikeren [[P.A. Munch]] var hennes filleonkel. | ||
Kristine Munch | Kristine Munch var samboer med [[Louise Isachsen]]. | ||
==Liv== | ==Liv== | ||
{{thumb|Frimanns gate Oslo 2014.jpg|Kristine Munch vokste opp i [[Frimanns gate]] 20, her den røde gården til høyre, med [[Oslo katedralskole]] som nærmeste nabo på den andre siden av gata.|[[Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | |||
Hun ble født i Horten, men vokste opp i [[Oslo|Kristiania]] i en søskenflokk på åtte. Vi finner dem i [[folketellinga 1875]] – foreldrene og hele søskenflokken – i [[ | Hun ble født i Horten, men vokste opp i [[Oslo|Kristiania]] i en søskenflokk på åtte. Vi finner dem i [[folketellinga 1875]] – foreldrene og hele søskenflokken – i [[Frimanns gate]] 20.<ref>{{folketelling|pf01052055053788|Kristine Munch|1875|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | ||
I 1893 avla hun [[examen artium]], og hun begynte så å studere medisin ved [[Universitetet i Oslo]]. I studietida var hun i 1895 med på å starte [[Kvinnelige Studenters Sangforening]], der hun var styremedlem til 1925. I 1897 var hun med på å starte [[Kvinnelige Studenters Kristelige Forbund]], der hun satt i styret til 1912. | I 1893 avla hun [[examen artium]], og hun begynte så å studere medisin ved [[Universitetet i Oslo]]. I studietida var hun i 1895 med på å starte [[Kvinnelige Studenters Sangforening]], der hun var styremedlem til 1925. I 1897 var hun med på å starte [[Kvinnelige Studenters Kristelige Forbund]], der hun satt i styret til 1912. | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
Munch ble [[cand.med.]] i 1900. Dette året finner vi henne to steder i [[folketellinga 1900|folketellinga]]: Som fraværende hos foreldrene på [[Bestum (strøk)|Bestum]] og som bosatt i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 23. Hun bodde hos sin eldre søster [[Ragna Munch (f. 1859)|Ragna Munch]] (f. 1859), som var bestyrer på [[Kristiania private industriskole]]. I huset finner vi også hennes medstudent [[Louise Isachsen (1875–1932)|Louise Isachsen]].<ref>{{folketelling|pf01037028015123|Kristine Munch|1900|Aker herred}} og {{folketelling|pf01037045030195|Kristine Munch|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | Munch ble [[cand.med.]] i 1900. Dette året finner vi henne to steder i [[folketellinga 1900|folketellinga]]: Som fraværende hos foreldrene på [[Bestum (strøk)|Bestum]] og som bosatt i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 23. Hun bodde hos sin eldre søster [[Ragna Munch (f. 1859)|Ragna Munch]] (f. 1859), som var bestyrer på [[Kristiania private industriskole]]. I huset finner vi også hennes medstudent [[Louise Isachsen (1875–1932)|Louise Isachsen]].<ref>{{folketelling|pf01037028015123|Kristine Munch|1900|Aker herred}} og {{folketelling|pf01037045030195|Kristine Munch|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | ||
Under studiene gikk det greit å være kvinne, for ifølge henne sjøl hadde både medstudenter og forelesere behandla henne godt. Problemet kom da det var tid for å finne praksisplass. Sammmen med Louise Isachsen | Under studiene gikk det greit å være kvinne, for ifølge henne sjøl hadde både medstudenter og forelesere behandla henne godt. Problemet kom da det var tid for å finne praksisplass. Sammmen med Louise Isachsen måtte hun gå rundt på de kommunale sykehusene for å finne en kandidatplass, og først i 1901 fikk de to ansettelse ved [[Kristiania kommunale sykehus]]. Selv om det hadde vært vanskelig å få jobben, opplevde begge at de ble godt tatt imot da de første hadde fått ansettelse. | ||
I 1902 var hun i Edinburgh, hvor hun studerte barnesykdommer og indremedisin. | I 1902 var hun i Edinburgh, hvor hun studerte barnesykdommer og indremedisin. | ||
Linje 24: | Linje 24: | ||
Etter kandidatperioden var det ikke noe lettere å finne jobb. Munch og Isachsen starta derfor privatpraksis i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]]. De fikk ikke mange pasienter, og dermed ble det også lite inntekter. For å få nødvendig erfaring utførte begge frivillig arbeid. Munch var blant annet på [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Enerhaugen]] med [[slumsøstrene]], hun var hospitant på [[Fødselsstiftelsen i Christiania]] og hun holdt kurs for lærerinner og foredrag på landsbygda. | Etter kandidatperioden var det ikke noe lettere å finne jobb. Munch og Isachsen starta derfor privatpraksis i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]]. De fikk ikke mange pasienter, og dermed ble det også lite inntekter. For å få nødvendig erfaring utførte begge frivillig arbeid. Munch var blant annet på [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Enerhaugen]] med [[slumsøstrene]], hun var hospitant på [[Fødselsstiftelsen i Christiania]] og hun holdt kurs for lærerinner og foredrag på landsbygda. | ||
Både Munch og Isachsen fikk i 1908 tilknytning til [[Vor Frue Hospital (Oslo)|Vor Frue Hospital]]. Munch sa at dette [[Den katolske kirke|katolske]] sykehuset var det eneste som åpna dørene på vidt gap for kvinnelige leger. Det ble den gang drevet av [[St. Josephsøstrene]]. | Både Munch og Isachsen fikk i 1908 tilknytning til [[Vor Frue Hospital (Oslo)|Vor Frue Hospital]]. Munch sa at dette [[Den katolske kirke|katolske]] sykehuset var det eneste som åpna dørene på vidt gap for kvinnelige leger. Det ble den gang drevet av [[St. Josephsøstrene]]. | ||
{{thumb|St Olavs plass Oslo 1903 Wilse.jpg|Kristine Munch hadde fra 1910 til 1936 privat legepraksis i [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] 3, som er bygningen til høyre på dette bildet.|[[Anders Beer Wilse]]|1903}} | |||
I 1910 flytta Munch og Isachsen praksisen til [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]], og der var det flere pasienter. Vi finner dem der i [[folketellinga 1910]], bosatt i St. Olavs plass 3.<ref>{{folketelling|pf01036392052007|Kristine Munch|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fleste av dem var enslige og selvforsørgende kvinner eller utearbeidende husmødre. I 1919 reiste Munch til USA, der hun studerte indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester. Samme år var hun med på å stifte Medical Women's International Association, der hun var visepresident og korreponderende sekretær til 1925. | |||
I | I 1919 gikk hun inn i styret for [[Sebbelows Stiftelse]] etter [[Cathinka Guldberg]] som døde dette året. I 1920-åra ble Munch tilknytta flere institusjoner som fast lege. I 1921 var hun initiativtaker til opprettelsen av [[Norske Kvinnelige Legers Forening]], og hun var leder der til 1925. Det ble ytterligere studier i 1922, da hun lærte om høyfjellssolbehandling i Berlin, Bonn og Paris. I 1928 var hun i Wien og Italia og studerte hudsykdommer, operativ gynekologi og badebehandling. Legepraksisen ble drevet fram til 1936. De siste fire årene hadde Munch arbeida der alene, etter Louise Isachsens død i 1932. | ||
Gjennom hele sin legegjerning var Kristine Munch motstander av abort, både ut fra sin kristentro og ut fra en tanke om at legegjerningens fremste oppgave er å bevare alt liv. Louise Isachsen sto for det samme, og var den av de to som var mest aktiv i denne debatten, men etter hennes død videreførte Munch arbeidet. | Gjennom hele sin legegjerning var Kristine Munch motstander av abort, både ut fra sin kristentro og ut fra en tanke om at legegjerningens fremste oppgave er å bevare alt liv. Louise Isachsen sto for det samme, og var den av de to som var mest aktiv i denne debatten, men etter hennes død videreførte Munch arbeidet. | ||
Linje 32: | Linje 34: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Linje 46: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1873]] | [[Kategori:Fødsler i 1873]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1959]] | [[Kategori:Dødsfall i 1959]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | |||
{{sh}} | {{sh}} |