Kristofer Lorents Hornemann Kristofersen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Kristofer Kristofersen''' (fødd 1851 i Trondheim, død 1892 i Kristiania) var forfattar.
'''Kristofer Lorents Hornemann Kristofersen''' (fødd 1851 i Trondheim, død 1892 i Kristiania) var forfattar.
 
Kristofer Kristofersen var fødd i Trondheim, men han var berre halvtanna år gamal då faren vart forflytta, først til Hemne, seinare til Molde. På skulen i Molde råka han den fire år eldre Olaus Fjørtoft, som han slutta seg til. I 1869 vart han sudent
 
Studerte teologi og jus, men tok ingen embetseksamen. Var radikal, ei tid nærast anarkist, høyrde til den flokken som som samla seg om Olaus Fjørtoft, var med i flaggstriden og agiterte for målsaka. I 1881 arbeidde han saman med Marcus Thrane i ''Den nye Tid'' i Chicago, etter heimkoma i 1882 redigerte han i stutte tidsrom ''Romsdalsposten'', ''Søndmørsposten'' og ''Fredrikstad Dagblad'' og var innimellom medarbeidar i ''Dagbladet'' og ''Verdens Gang''. Frå 1885 til han døydde gav han årvisst ut ei bok, mest forteljinga med klår venstretendens. Størst verd har den siste, ''På Forpost'', (1892) der han under lett maskering gjeve bilete frå studentlivet i Kristiania i 1870-åra, med Olaus Fjørtoft (Olaus Toft) som hovudfigur og Kristofer Janson, Marius Hægstad, seg sjølv (Kristian) og andre som bakgrunnfigurar.
''På Forpost'' fekk god mottaking og Kristofersen fekk offentleg stipend. Medan han han var på ei reise i Tyskland vart han sjuk og døydde stutt tid etter i Kristiania.
 


Studerte teologi og jus, men tok ingen embetseksamen. Var radikal, ei tid nærast anarkist, høyrde til den flokken som som samla seg om Olaus Fjørtoft, var med i flaggstriden og agiterte for målsaka. I 1881 arbeidde han saman med Marcus Thrane i Den nye Tid i Chicago, etter heimkoma i 1882 redigerte han i stuute tidsrom Romsdalsposten, Søndmørsposten og Frddrikstd Dagblad og var innimellom medarbeidar i Dagbladet og Verdens Gang. Frå 1885 til han døydde gabv han årvisst ut ei bok, mest forteljinga med klår venstretendens. Stør verd har den sisre, På Forpost (1892) der han under lett maskering gjeve bilete frå studentlivet i Kristiania i 1870-åra, med Olav Fjørtot (Olaus Toft) som hovufigur og Kristofer Janson, Marius Høægstad, seg sjølv (Kristian) og andre som bakgrunnfigurar.


Kjleder og litteratur<br />
Kjleder og litteratur<br />
Dale, Johannes A.: Artikkel i Norsk Allkunnebok band VII (1957)
Dale, Johs. A.: Artikkel i ''Norsk Allkunnebok'' band VII (1957).<br />
Winsnes, A.H.: Artikkel i Norsk bigrafisk lekskin bind VIII (1938).


{{Spire}}
{{Spire}}

Sideversjonen fra 24. feb. 2017 kl. 10:24

Kristofer Lorents Hornemann Kristofersen (fødd 1851 i Trondheim, død 1892 i Kristiania) var forfattar.

Kristofer Kristofersen var fødd i Trondheim, men han var berre halvtanna år gamal då faren vart forflytta, først til Hemne, seinare til Molde. På skulen i Molde råka han den fire år eldre Olaus Fjørtoft, som han slutta seg til. I 1869 vart han sudent

Studerte teologi og jus, men tok ingen embetseksamen. Var radikal, ei tid nærast anarkist, høyrde til den flokken som som samla seg om Olaus Fjørtoft, var med i flaggstriden og agiterte for målsaka. I 1881 arbeidde han saman med Marcus Thrane i Den nye Tid i Chicago, etter heimkoma i 1882 redigerte han i stutte tidsrom Romsdalsposten, Søndmørsposten og Fredrikstad Dagblad og var innimellom medarbeidar i Dagbladet og Verdens Gang. Frå 1885 til han døydde gav han årvisst ut ei bok, mest forteljinga med klår venstretendens. Størst verd har den siste, På Forpost, (1892) der han under lett maskering gjeve bilete frå studentlivet i Kristiania i 1870-åra, med Olaus Fjørtoft (Olaus Toft) som hovudfigur og Kristofer Janson, Marius Hægstad, seg sjølv (Kristian) og andre som bakgrunnfigurar. På Forpost fekk god mottaking og Kristofersen fekk offentleg stipend. Medan han han var på ei reise i Tyskland vart han sjuk og døydde stutt tid etter i Kristiania.


Kjleder og litteratur
Dale, Johs. A.: Artikkel i Norsk Allkunnebok band VII (1957).
Winsnes, A.H.: Artikkel i Norsk bigrafisk lekskin bind VIII (1938).

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!