322 962
redigeringer
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. aug. 2019 kl. 07:56
, 19. aug. 2019→Rettssaken
(korr dåpsdato etter oppslag i kirkebok) |
|||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
Tiltalen lød på mord og røveri. [[2. august]] [[1875]] ble det avsagt dom i underretten i Søndre Hedemarken. Retten anså bevismengden som betydelig og fant Svartbækken skyldig. Svartbækken ble dømt til «at have sit liv forbrudt». [[Christiania Stiftsoverrett]] stadfestet dommen [[20. september]] samme år. Deretter ble det anket til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Han tilsto på dette tidspunkt ikke drapet, det skjedde først rett før henrettelsen. | Tiltalen lød på mord og røveri. [[2. august]] [[1875]] ble det avsagt dom i underretten i Søndre Hedemarken. Retten anså bevismengden som betydelig og fant Svartbækken skyldig. Svartbækken ble dømt til «at have sit liv forbrudt». [[Christiania Stiftsoverrett]] stadfestet dommen [[20. september]] samme år. Deretter ble det anket til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Han tilsto på dette tidspunkt ikke drapet, det skjedde først rett før henrettelsen. | ||
Under deres behandling ble det opplyst at Grindalen hadde tilbragt 41 av de siste 46 årene av sitt liv i forskjellige straffanstalter. Han var fem ganger blitt dømt for tyveri, hvorav to hadde medført livsvarig straffarbeid, men han var senere blitt benådet i begge tilfellene. Ifølge uttalelsen fra en lege som hadde undersøkt Grindalen, hadde han ikke større mentale lidelser.<ref | Under deres behandling ble det opplyst at Grindalen hadde tilbragt 41 av de siste 46 årene av sitt liv i forskjellige straffanstalter. Han var fem ganger blitt dømt for tyveri, hvorav to hadde medført livsvarig straffarbeid, men han var senere blitt benådet i begge tilfellene. Ifølge uttalelsen fra en lege som hadde undersøkt Grindalen, hadde han ikke større mentale lidelser.<ref>[[Norsk Retstidende]] 1876 s. 86</ref> | ||
Saken mot Svartbækken kom på et tidspunkt da dødsdommer ble stadig sjeldnere. Høyesterett vurderte derfor å idømme livsvarig fengsel. Men den kaldblodighet som kjennetegnet drapet, det usle motiv som forelå, hans følelseskalde fremtreden under straffesakene, hans lange rulleblad som uforbederlig forbryter, samt vitnemålet fra Grindalens prest, ble bestemmende da dommerne skulle fastsette straffen. Den [[20. november]] 1875 fant de fem dommerne enstemmig at «Svartbækken» måtte idømmes dødsstraff. | Saken mot Svartbækken kom på et tidspunkt da dødsdommer ble stadig sjeldnere. Høyesterett vurderte derfor å idømme livsvarig fengsel. Men den kaldblodighet som kjennetegnet drapet, det usle motiv som forelå, hans følelseskalde fremtreden under straffesakene, hans lange rulleblad som uforbederlig forbryter, samt vitnemålet fra Grindalens prest, ble bestemmende da dommerne skulle fastsette straffen. Den [[20. november]] 1875 fant de fem dommerne enstemmig at «Svartbækken» måtte idømmes dødsstraff. | ||