765
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{Under arbeid}} Kroken var et småbruk i Skedsmo. Det lå syd i Nordroa, men er nå borte. Husene var plassert inntil skogkanten langs Salerudveien, i dag Seljeveie...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
{{thumb|Kroken.png|Kroken småbruk i Nordroa i Skedsmo.}} | |||
[[Kroken (Skedsmo)|Kroken]] var et småbruk i Skedsmo. Det lå syd i Nordroa, men er nå borte. Husene var plassert inntil skogkanten langs Salerudveien, i dag Seljeveien. Mellom husene rant en bekk, og det var en pen plass. Til gården hørte 10 dekar jord og 15 dekar skog, besetningen (1932) var 2 kyr, 45 høns og 30 bikuber. På 1940-tallet bodde tre personer her. Det var brødreparet Magnus og Hagen Kroken, og Olina som var husholderske for dem. | [[Kroken (Skedsmo)|Kroken]] var et småbruk i Skedsmo. Det lå syd i Nordroa, men er nå borte. Husene var plassert inntil skogkanten langs Salerudveien, i dag Seljeveien. Mellom husene rant en bekk, og det var en pen plass. Til gården hørte 10 dekar jord og 15 dekar skog, besetningen (1932) var 2 kyr, 45 høns og 30 bikuber. På 1940-tallet bodde tre personer her. Det var brødreparet Magnus og Hagen Kroken, og Olina som var husholderske for dem. | ||
==Hagen Kroken== | ==Hagen Kroken== | ||
{{thumb|Hagen Kroken.png|Hagen Kroken birøkter i Nordroa i Skedsmo}} | |||
var født i 1869, og huskes best fordi han hadde bare ett øye. Det sies at han hadde mistet øye i en ulykke, og ikke satt inn glassøye. Ofte gikk han på butikken uten å bruke lapp, og da vistes et rødt hull i hodet. | var født i 1869, og huskes best fordi han hadde bare ett øye. Det sies at han hadde mistet øye i en ulykke, og ikke satt inn glassøye. Ofte gikk han på butikken uten å bruke lapp, og da vistes et rødt hull i hodet. | ||
Hagen hadde gjennomført kurser i bie-, hønse- og hagestell, og gått på Statens småbrukerskole i 1916. Han hadde lang erfaring i birøkt, og var den første herredsgartner i Skedsmo. Han stiftet [[Skedsmo og Sørum biavlsforening]] og var foreningens formann i mange år. Seinere fungerte han som biinspektør for Akershus fylke. Videre var han landstyremedlem i tre år i [[Den Norske Biavlsforening]]. | Hagen hadde gjennomført kurser i bie-, hønse- og hagestell, og gått på Statens småbrukerskole i 1916. Han hadde lang erfaring i birøkt, og var den første herredsgartner i Skedsmo. Han stiftet [[Skedsmo og Sørum biavlsforening]] og var foreningens formann i mange år. Seinere fungerte han som biinspektør for Akershus fylke. Videre var han landstyremedlem i tre år i [[Den Norske Biavlsforening]]. | ||
==Magnus Kroken== | ==Magnus Kroken== | ||
{{thumb|Magnus Kroken.png|Magnus Kroken småbruker og skredder i Nordroa i Skedsmo}} | |||
var født i 1866, sto som eier av gården og var også levende interessert i biavl. Han var skredder av yrke, det samme som faren og farfaren. | var født i 1866, sto som eier av gården og var også levende interessert i biavl. Han var skredder av yrke, det samme som faren og farfaren. | ||
Magnus berettet om virksomheten som i generasjoner er knyttet til stedet. Han fortalte fra da skredderen fartet fra gård til gård, noe som var et umåtelig slit. Veiene var, særlig høst og vår, nesten uframkommelige. Skredderen måtte bære med seg både symaskin og annen redskap, og det var ofte dårlig plass i bondestuene. En måtte så å si lure seg til å varme opp persejernet når det blei laget mat. Det første skredderen gjorde før han tok fatt på sømmen, var å sverte tråd. Til dette brukte han fett og sot som han tok under grytene. Tråden var hjemmespunnet og ikke alltid så jevn som en skulle ønske. Belysningen var dårlig. Ofte måtte en av husets folk stå med tyristikker eller talglyset og lyse for skredderen hele kvelden. Det blei stor glede da elektrisiteten kom. | Magnus berettet om virksomheten som i generasjoner er knyttet til stedet. Han fortalte fra da skredderen fartet fra gård til gård, noe som var et umåtelig slit. Veiene var, særlig høst og vår, nesten uframkommelige. Skredderen måtte bære med seg både symaskin og annen redskap, og det var ofte dårlig plass i bondestuene. En måtte så å si lure seg til å varme opp persejernet når det blei laget mat. Det første skredderen gjorde før han tok fatt på sømmen, var å sverte tråd. Til dette brukte han fett og sot som han tok under grytene. Tråden var hjemmespunnet og ikke alltid så jevn som en skulle ønske. Belysningen var dårlig. Ofte måtte en av husets folk stå med tyristikker eller talglyset og lyse for skredderen hele kvelden. Det blei stor glede da elektrisiteten kom. | ||