Krongods: Forskjell mellom sideversjoner

'''Krongods''' er en monarks eiendommer og bygninger. I middelalderen og frem til [[1800-tallet]] utgjorde krongodset en betydelig andel av de faste eiendommer og bygningsmassen i Norge. Disse innbrakte leieinntekter, som ved siden av [[skatt]] var en viktig inntektskilde for monarken. Eiendommene kunne også gis i [[len]] til vasaller, som da fikk på en inntekt og samtidig en styrket lojalitet til monarken.  

Ved store omveltninger kunne krongodset øke kraftig, slik det gjorde da kirkens eiendommer ved [[reformasjonen]] tilfalt kongen. Men samtidig var det også nødvendig å avhende krongods under kostbare kriger eller dersom staten ikke kunne dekke sin gjeld. Eksempler på omfattende salg av krongods i Norge finner man da [[Frederik III]] måtte dekke statsgjeld i [[1663]], og da [[Frederik IV]] i [[1723]] solgte kirkene for å dekke gjelden etter [[store nordiske krig]]. Det var vanlig at monarken forsøkte å kjøpe tilbake slikt gods.  

[[Kategori:Eiendom]]