Krongods: Forskjell mellom sideversjoner

Ved store omveltninger kunne krongodset øke kraftig, slik det gjorde da kirkens eiendommer ved [[reformasjonen]] tilfalt kronen. Men samtidig var det også nødvendig å avhende krongods under kostbare kriger eller dersom staten ikke kunne dekke sin gjeld. Eksempler på omfattende salg av krongods i Norge finner man da [[Frederik III]] måtte dekke statsgjeld i [[1663]], og da [[Frederik IV]] i [[1723]] solgte kirkene for å dekke gjelden etter [[store nordiske krig]]. Ved avhendelser var det vanlig at kronen forsøkte å kjøpe tilbake jordegodset, men etter de store [[krongodssalgene]] i [[1660-årene]] hadde ikke kronen økonomi til det. Ser vi bort fra [[kirkegods]]et, som vanligvis holdes utenom, var krongodset relativt ubetydelig etter disse store salgene.