322 603
redigeringer
Kulturminne: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{ikke koord}}
m (→Kilder: korr.) |
({{ikke koord}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kvam church, Nord-Fron, Norway (Rear).JPG|Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.|Anders Einar Hilden}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Erikafpommernsdanskeunionssegl.jpg|Erik av Pommerns segl, ca 1400. Tegning av Emmery Rondahl}} | |||
{{thumb|Folkeminne - optegnelser.jpg|Kristian Bugges folkeminneopptegnelser fra 1934}}<onlyinclude>[[Bilde:Trappekiosken i Molde.JPG|thumb|Trappekiosken i Molde. Foto Liv Bjørnhaug Johansen]]</onlyinclude>[[Bilde:Engelien annonse.jpg|thumb|Annonse for Johs. Engeliens skifabrikk på Gjøvik, fra Adresseboka for Gjøvik og Vardal 1942]][[Bilde:HokksundJente&Guttekorps-sf4259.jpg|thumb|Hokksund jente- og guttekorps]]<onlyinclude>Et '''[[kulturminne]]''' er i følge [[kulturminneloven]] et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder [[Riksantikvaren]]. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet. | |||
I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om immaterielle | I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle [[kulturarv|kulturarven]] og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.</onlyinclude> | ||
Norsk språkråds definisjon av begrepet kulturminner favner både de immaterielle og de materielle kulturminnene: | Norsk språkråds definisjon av begrepet kulturminner favner både de immaterielle og de materielle kulturminnene: | ||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
== Private, lokale og nasjonale kulturminner == | == Private, lokale og nasjonale kulturminner == | ||
Man graderer ofte kulturminner ut fra om de er unike, har global eller nasjonal verdi og andre faktorer. Ved åpningen av [[Kulturminneåret 2009]] lanserte daværende kulturminister [[Trond Giske]] kulturminneportalen [[Digitalt fortalt]] med en fortelling om sin ungdoms mix-tapes, altså opptakskassetter med musikk han selv satte sammen. Et slikt kulturminne kan oppfattes som nærmest privat, men det bærer informasjon om kulturhistorien til en viss gruppe mennesker på et visst tidspunkt. Motsatt vil foreksempel et kulturminne som [[ | Man graderer ofte kulturminner ut fra om de er unike, har global eller nasjonal verdi og andre faktorer. Ved åpningen av [[Kulturminneåret 2009]] lanserte daværende kulturminister [[Trond Giske]] kulturminneportalen [[Digitalt fortalt]] med en fortelling om sin ungdoms mix-tapes, altså opptakskassetter med musikk han selv satte sammen. Et slikt kulturminne kan oppfattes som nærmest privat, men det bærer informasjon om kulturhistorien til en viss gruppe mennesker på et visst tidspunkt. Motsatt vil foreksempel et kulturminne som [[Eidsvollsbygningen]] eller [[Stortinget]] anses som et kulturminne av nasjonal karakter. For [[Riksantikvaren]] kan et kriterium for fredning være at kulturminnet har nasjonal verdi. Men hva som ligger i dette er uklart definert. Historisk har det blitt praktisert slik at kulturminner fra innlandet og jordbruket opptrer langt hyppigere på vernelistene enn kulturminner fra kystområder og kystkultur, innrømte riksantikvar [[Jørn Holme]] i et debattmøte på Kulturminneåret 2009s avslutningskonferanse i Tromsø. I en lokalhistorisk sammenheng vil en slik gradering ofte være mindre interessant enn spørsmålet om hva gjenstanden kan fortelle om lokalsamfunnet og om personene som levde der. | ||
== Kulturminnevern i Norge == | == Kulturminnevern i Norge == | ||
I Norge er det statlige kulturminnevernet/kulturvernet delt mellom Miljøverndepartmentet, som har ansvaret for de faste, fysiske kulturminnene, og Kulturdepartementet, som har ansvar for å iverksette UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv, og som også gjennom museene, bibliotekene og arkivene forvalter enorme mengder dokumenter, gjenstander og fotografier. Det er Riksantikvaren som er Miljøverndepartementets direktorat for kulturminneforvaltning og rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Direktoratet skal gi faglige bidrag til departementets arbeid med kulturminnevern og har myndighet til å frede byggverk og anlegg, eller deler av dem, av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. | I Norge er det statlige kulturminnevernet/kulturvernet delt mellom Miljøverndepartmentet, som har ansvaret for de faste, fysiske kulturminnene, og Kulturdepartementet, som har ansvar for å iverksette UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv, og som også gjennom museene, bibliotekene og arkivene forvalter enorme mengder dokumenter, gjenstander og fotografier. Det er Riksantikvaren som er Miljøverndepartementets direktorat for kulturminneforvaltning og rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Direktoratet skal gi faglige bidrag til departementets arbeid med kulturminnevern og har myndighet til å frede byggverk og anlegg, eller deler av dem, av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. | ||
Det frivillige kulturvernet spiller også en betydelig rolle for bevaring av kulturminner i Norge og gir viktige bidrag til forvaltningen gjennom faglige innspill og fremming av konkrete vernesaker. Opprettelsen av Riksantikvaren som institusjon i [[1912]] er i seg selv et initiativ som i sin tid kom fra [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring]] (Fortidsminneforeningen ble stiftet i [[1844]] og er landets eldste kulturvernorganisasjon). [[Norsk | Det frivillige kulturvernet spiller også en betydelig rolle for bevaring av kulturminner i Norge og gir viktige bidrag til forvaltningen gjennom faglige innspill og fremming av konkrete vernesaker. Opprettelsen av Riksantikvaren som institusjon i [[1912]] er i seg selv et initiativ som i sin tid kom fra [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring]] (Fortidsminneforeningen ble stiftet i [[1844]] og er landets eldste kulturvernorganisasjon). [[Norsk Forening for Fartøyvern]] har spilt en betydelig rolle i arbeidet for at offentlige myndigheter skal ta større ansvar for fartøyvernet. Videre har lokale historielag over hele landet grunnlagt bygdetun med historiske museumssamlinger og lokale arkiv. 21 kulturvernorgansiasjoner er organisert inn under paraplyen [[Norges Kulturvernforbund]] som med sine nær 210 000 medlemmer (2012) dekker både det immaterielle og det materielle kulturminnevernet, samt kulturminner fra nyere og eldre tider. | ||
[[Farokonvensjonen]] ble undertegna av Norge i 2008, og trådte i kraft i 2011. Denne konvensjonen definerer kulturminner noe annerledes enn UNESCO-konvensjonen, ettersom den flytter perspektivet over til mennesker; gjenstanden har ikke verdi som kulturminne i egen kraft, det er menneskenes forståelse av og holdninger til den som gjør den til et kulturminne. Norsk lovgivning har ikke blitt endra for å reflektere dette, og det vil trolig også være vanskelig å gjøre det uten å komme i konflikt med forpliktelsene i UNESCO-konvensjonen. Farokonvensjonen introduserer også begrepet «kulturarvfellesskap», definert som en gruppe som deler en spesiell kulturarv. Dette er blant annet ment å dekke [[nasjonale minoriteter]] og religiøse minoriteter. Det oppmuntres til at frivillige organisasjoner og andre interesserte skal være en del av kulturminnevernarbeidet, men det er for eksempel ikke fastslått av minoriteter (kulturarvfellesskap) skal høres når myndighetene tar for seg deres kulturarv. | |||
== Sentrale dokumenter == | == Sentrale dokumenter == | ||
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2007/Veiviser-i-miljolovverket/Regelverk/Kulturminneloven.html?id=455725 Kulturminneloven] | * [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2007/Veiviser-i-miljolovverket/Regelverk/Kulturminneloven.html?id=455725 Kulturminneloven] | ||
* [http:// | * [http://unesco.no/wp-content/uploads/2012/12/UNESCOs-konvensjon-av-1972-om-vern-av-verdens-kultur-og-naturarv1.pdf Unescokonvensjonen av 1972 om vern av verdens kultur- og naturarv] | ||
* [http://unesco.no/wp-content/uploads/2012/12/UNESCOs-konvensjon-av-2003-om-vern-av-den-immaterielle-kulturarven.pdf Unescokonvensjonen av 2003 om den immaterielle kulturarv] | |||
* [http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/md/Rapporter-og-planer/2005/leve-med-kulturminner.html?id=260564 Stortingsmelding 16(2004/2005): Å leve med kulturminner] | * [http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/md/Rapporter-og-planer/2005/leve-med-kulturminner.html?id=260564 Stortingsmelding 16(2004/2005): Å leve med kulturminner] | ||
* [http://www.riksrevisjonen.no/Rapporter/Sider/Dokumentbase_dok_3_9_2008_2009.aspx Riksrevisjonens undersøking av korleis Miljøverndepartementet ivaretek sitt nasjonale ansvar for freda og verneverdige bygningar - Dokument nr. 3:9 (2008-2009)] | * [http://www.riksrevisjonen.no/Rapporter/Sider/Dokumentbase_dok_3_9_2008_2009.aspx Riksrevisjonens undersøking av korleis Miljøverndepartementet ivaretek sitt nasjonale ansvar for freda og verneverdige bygningar - Dokument nr. 3:9 (2008-2009)] | ||
| Linje 34: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Kulturminner]] | [[Kategori:Kulturminner]] | ||
[[Kategori:Kulturminnevern]] | [[Kategori:Kulturminnevern]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{ikke koord}} | ||