322 339
redigeringer
→Kulturminnevern i Norge
m (Oppdaterer medlemstall, Kulturvernforbundet. Retter til Norsk Forening for Fartøyvern) |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Det frivillige kulturvernet spiller også en betydelig rolle for bevaring av kulturminner i Norge og gir viktige bidrag til forvaltningen gjennom faglige innspill og fremming av konkrete vernesaker. Opprettelsen av Riksantikvaren som institusjon i [[1912]] er i seg selv et initiativ som i sin tid kom fra [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring]] (Fortidsminneforeningen ble stiftet i [[1844]] og er landets eldste kulturvernorganisasjon). [[Norsk Forening for Fartøyvern]] har spilt en betydelig rolle i arbeidet for at offentlige myndigheter skal ta større ansvar for fartøyvernet. Videre har lokale historielag over hele landet grunnlagt bygdetun med historiske museumssamlinger og lokale arkiv. 21 kulturvernorgansiasjoner er organisert inn under paraplyen [[Norges Kulturvernforbund]] som med sine nær 210 000 medlemmer (2012) dekker både det immaterielle og det materielle kulturminnevernet, samt kulturminner fra nyere og eldre tider. | Det frivillige kulturvernet spiller også en betydelig rolle for bevaring av kulturminner i Norge og gir viktige bidrag til forvaltningen gjennom faglige innspill og fremming av konkrete vernesaker. Opprettelsen av Riksantikvaren som institusjon i [[1912]] er i seg selv et initiativ som i sin tid kom fra [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring]] (Fortidsminneforeningen ble stiftet i [[1844]] og er landets eldste kulturvernorganisasjon). [[Norsk Forening for Fartøyvern]] har spilt en betydelig rolle i arbeidet for at offentlige myndigheter skal ta større ansvar for fartøyvernet. Videre har lokale historielag over hele landet grunnlagt bygdetun med historiske museumssamlinger og lokale arkiv. 21 kulturvernorgansiasjoner er organisert inn under paraplyen [[Norges Kulturvernforbund]] som med sine nær 210 000 medlemmer (2012) dekker både det immaterielle og det materielle kulturminnevernet, samt kulturminner fra nyere og eldre tider. | ||
[[Farokonvensjonen]] ble undertegna av Norge i 2008, og trådte i kraft i 2011. Denne konvensjonen definerer kulturminner noe annerledes enn UNESCO-konvensjonen, ettersom den flytter perspektivet over til mennesker; gjenstanden har ikke verdi som kulturminne i egen kraft, det er menneskenes forståelse av og holdninger til den som gjør den til et kulturminne. Norsk lovgivning har ikke blitt endra for å reflektere dette, og det vil trolig også være vanskelig å gjøre det uten å komme i konflikt med forpliktelsene i UNESCO-konvensjonen. Farokonvensjonen introduserer også begrepet «kulturarvfellesskap», definert som en gruppe som deler en spesiell kulturarv. Dette er blant annet ment å dekke [[nasjonale minoriteter]] og religiøse minoriteter. Det oppmuntres til at frivillige organisasjoner og andre interesserte skal være en del av kulturminnevernarbeidet, men det er for eksempel ikke fastslått av minoriteter (kulturarvfellesskap) skal høres når myndighetene tar for seg deres kulturarv. | |||
== Sentrale dokumenter == | == Sentrale dokumenter == | ||