58
redigeringer
korrektur
(Ny side: {{thumb|Christiansand - no-nb krt 00879.jpg|Kvadraturens regelmessige plan kommer tydelig fram på dette bykartet fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.}} {{thumb|Kart Kristiansand Refsda...) |
zero (Zero) (samtale | bidrag) (korrektur) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]]''' er sentrumsområdet i [[Kristiansand]] slik det ble anlagt etter [[Hans Jacobsen Schiørt]]s byplan. [[Christian IV]] signerte grunnleggelsesbrevet for byen den 5. juli 1641, og Shiørts reguleringsplan ble godkjent av ham den 6. mai 1642. Navnet kommer av at byen ble tegna opp som 54 rektangulære [[kvartal]]er med fem langgater og åtte tverrgater. | '''[[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]]''' er sentrumsområdet i [[Kristiansand]] slik det ble anlagt etter [[Hans Jacobsen Schiørt]]s byplan. [[Christian IV]] signerte grunnleggelsesbrevet for byen den 5. juli 1641, og Shiørts reguleringsplan ble godkjent av ham den 6. mai 1642. Navnet kommer av at byen ble tegna opp som 54 rektangulære [[kvartal]]er med fem langgater og åtte tverrgater. | ||
Slik byen opprinnelig ble anlagt, var alle gater 24 alen brede (omkring 15 meter), mens kvartalene var 96 alen brede og 192 alen lange (omkring 60 x 120 meter). Den ble anlagt på eiendommene til gårdene [[Eg (gård i Kristiansand)|Eg]] og [[Grim (gård i Kristiansand)|Grim]], på ei sandslette dekka av furuskog kjent som Sanden eller Grimsmoen. Den tidligere bosetninga i området lå | Slik byen opprinnelig ble anlagt, var alle gater 24 alen brede (omkring 15 meter), mens kvartalene var 96 alen brede og 192 alen lange (omkring 60 x 120 meter). Den ble anlagt på eiendommene til gårdene [[Eg (gård i Kristiansand)|Eg]] og [[Grim (gård i Kristiansand)|Grim]], på ei sandslette dekka av furuskog kjent som Sanden eller Grimsmoen. Den tidligere bosetninga i området lå langs laste- og losseplassene ved [Otra]], [[Topdalsfjorden]], [[Odderøya]] og [[Flekkerøy]]. | ||
Kvartalene langs Otra og ved Øster- og Vesterhavna ble utbygd først. Da Kristiansand i 1666 ble garnisonsby var det omkring 230 hus med rundt 1500 beboere der. Den siste furuskogen på sletta ble hogd i 1685. Så sent som på begynnelsen av 1800-tallet var det fortsatt flere store eiendommer i Kvadraturen som ikke var bebygd. | Kvartalene langs Otra og ved Øster- og Vesterhavna ble utbygd først. Da Kristiansand i 1666 ble garnisonsby var det omkring 230 hus med rundt 1500 beboere der. Den siste furuskogen på sletta ble hogd i 1685. Så sent som på begynnelsen av 1800-tallet var det fortsatt flere store eiendommer i Kvadraturen som ikke var bebygd. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Gatene== | ==Gatene== | ||
{|class="sortable wikitable" | {| class="sortable wikitable" | ||
!Dagens navn | !Dagens navn | ||
!Opprinnelig navn | !Opprinnelig navn | ||